De fleste studenter har lav inntekt, og det er vanligvis ikke fradragsrett for utgifter til studier. Kanskje er det da lett å tro at det ikke er noen vits i å bruke tid og krefter på skatt og skattemeldingen. Slik bør du ikke tenke – også for studenter er kunnskap om skatt nyttig, og det er viktig at du kontrollerer skattemeldingen nøye. Du er selv ansvarlig for at opplysningene i skattemeldingen er korrekte.

 I det følgende har vi satt opp noen punkter det kan   være greit å tenke igjennom for deg som studerer i   utlandet. Punktene er ikke ment å være en   uttømmende liste over alt du bør tenke på, men noen   tips det er greit å ta med seg.

Arbeid i studielandet

Skatt i to land

Noen studenter velger å ta seg jobb på studiestedet i sommerferien i stedet for å reise hjem til Norge. Andre arbeider kanskje deltid gjennom hele studiet. Vær klar over at arbeid i utlandet har noen skattemessige sider det er verdt å tenke igjennom.

For det første vil du vanligvis bli skattepliktig til det landet du arbeider. Arbeider du for eksempel i England, er det derfor viktig at du tar kontakt med skattemyndighetene i England for å avklare om du skal betale skatt av lønnsinntekten der.

Du vil imidlertid vanligvis også være skattepliktig til Norge for lønnen din opptjent i utlandet. Det er derfor viktig at du gir informasjon om lønnsinntekten i skattemeldingen.

Det er ulike måter å reparere den dobbeltbeskatningen som oppstår ved at lønnsinntekten er skattepliktig både i Norge og i arbeidslandet. Hvordan dette løses, beror blant annet på hvilket land du arbeider i og hvor lenge du arbeider der. Det er to hovedmetoder for å unngå dobbeltbeskatning; enten får du fradrag i norsk skatt for den skatten du har betalt i utlandet, eller så unntas den utenlandske inntekten fra skatt i Norge. Vær klar over at du må gi opplysninger om

 inntekten i din norske skattemelding, uansett hvordan dobbeltbeskatning skal unngås.

Fradrag for pendlerkostnader

Personer som bor borte på grunn av arbeidet har i mange tilfeller krav på fradrag for de ekstrakostnadene dette medfører. Slike kostnader kan være utgifter til pendlerbolig, hjemreiser og kost (fradrag for kost er fra 2018 sterkt begrenset).

Slike pendlerfradrag gis ikke til studenter. Men hvis du blir igjen på studiestedet for å arbeide, for eksempel i sommerferien, kan du på visse vilkår bli ansett som pendler i denne perioden. For inntektsåret 2017 kan det da være særlig aktuelt å kreve fradrag for kostutgifter i perioden du arbeider. For 2017 har pendlere med muligheter til å lage mat i pendlerboligen krav på et kostfradrag på 205 kroner per døgn.

Lånekassen

Det er vel kjent for de fleste at lån og stipend kan bli redusert dersom en har inntekt elle

r formue over visse grenser. Ta høyde for dette underveis, slik at du slipper en kjedelig overraskelse i ettertid. Grensene for inntekt og formue finner du på nettsidene til Lånekassen.  

Medlemskap i norsk folketrygd

Alle, også studenter, bør ta kontakt med NAV for å avklare sin trygdemessige tilknytning til Norge før de tar lengre opphold i utlandet. Det er medlemskap i norsk folketrygd som gir rett til for eksempel gratis helsetjenester i Norge. Det er derfor viktig at du, før du reiser, vet om du forblir trygdet i Norge under utenlandsoppholdet.

I utgangspunktet er du fortsatt medlem i norsk folketrygd når du har lån eller stipend fra Lånekassen. Vær imidlertid klar over at du kan miste medlemskapet i norsk folketrygd, for eksempel hvis du tar arbeid i utlandet. Er du i tvil bør du absolutt avklare dette med NAV på forhånd, slik at du ikke får noen ubehagelige overraskelser hvis du skulle bli syk eller skadet i utlandet.

Det er også slik at ordinære forsikringer, for eksempel reiseforsikringer, krever at du er trygdet i Norge for at du skal være dekket av forsikringen.

Kjøpe bolig på studiestedet

De færreste studenter kjøper vel bolig på studiestedet. Men hvis du har kjøpt bolig i det landet du studerer, er det viktig å være klar over at eiendommen skal føres opp i din norske skattemelding. Formuesverdien skal settes til maksimalt 30 prosent av omsetningsverdien.

Velger du å ha for eksempel en medstudent boende sammen med deg, er det etter norske regler slik at du skattefritt kan leie ut inntil halvparten av boligen (regnet etter utleieverdi). Dette gjelder også for deg som leier ut deler av boligen din i utlandet. Vær likevel klar over at leieinntekten kan være skattepliktig i det landet boligen ligger. Dette må du undersøke med lokale skattemyndigheter.

Hvis foreldrene dine eller andre har hjulpet deg med å finansiere boligkjøpet, må du gi opplysninger i skattemeldingen hvis du har mottatt mer enn 100.000 kroner i gave eller forskudd på arv. Dette er ikke fordi gaven er skattepliktig, men bare for at skattemyndighetene skal se hvor du har fått formuen din fra.

Arbeidsgiverfinansiert utdanning

Innledningsvis skrev jeg at det vanligvis ikke er fradragsrett for utgifter til studier. Noen er likevel så heldige at arbeidsgiver finansierer studiene, for eksempel en master

grad i utlandet. Her er det store muligheter for at dette kan gjøres skattefritt. Noen vilkår må være oppfylt, blant annet må du for lengre utdanninger ha arbeidet i mer enn ett år hos arbeidsgiver, og skattefritaket er begrenset til fire semestre.

 

 

 

Skreve
t av: 
Ro
lf Lothe, fagsjef for Skattebetaler foreningen.