- I Tyskland henger studentjobbene som perler på en snor, mens i Norge kniver hundrevis av søkere om de få utlyste stillingene.

Tekst: Sigrid Schaller Tunby & Vemund Vikjord

I Norge er relevante studentjobber mangelvare. Næringslivet savner arbeidserfaring hos dem som er ferdig med utdanning. Studenter ser med bekymring på overgangen til arbeidslivet; de vet at lærdommen fra høyere utdanning og arbeidsoppgavene hos den fremtidige arbeidsgiver som regel er to ganske forskjellige ting. Spranget fra teori til praksis klarer man aller best gjennom å høste nettopp praktisk erfaring. Her er høyskolene flinkere enn universitetene: mange høyskoler har innført obligatorisk praksisopphold i en bedrift ved en del studieretninger. Men det er ennå for lite utbredt, og tiltaket har et tvangspreg. Den tyske virkeligheten, som vi skal se, er en annen. 

Jusstudenter, medisinstudenter og ingeniørstudenter nyter en særstilling i Norge. For dem har næringslivet åpnet dørene og tilbyr et visst antall deltidsstillinger eller internships i advokatbyråer, på sykehus og legekontor, og i ingeniørbedrifter. Mange utlysninger er likevel forbeholdt studenter som har et pålagt internship i graden. Andre studenter kan bare drømme om å få en relevant deltidsjobb, og er derfor glad for å kunne sitte i kassa. Å kalle det bortkastet tid og talent ville vært en overdrivelse. Allikevel, det er mer fruktbart å la akademikerne ta en titt på mulige, fremtidige arbeidsplasser og å være sysselsatt der hvor de får utrettet og lært mest.

I Tyskland er situasjonen helt annerledes

Flertallet av tyske studenter har i løpet av studiene hatt internship, et såkalt Praktikum, eller en jobb i bedrift særlig tiltenkt studenter, et såkalt Werkstudentenstelle. Tyske studenter har i gjennomsnitt rundt to slike engasjementer i løpet av studietiden.

I Tyskland har hardt og iherdig arbeid en særlig høy stilling, og det får mange bedrifter nyte godt av. Både studenter og lærlinger er ansatt i alle typer bransjer, der de utgjør en vesentlig del av det faglige miljøet, det være seg på kontoret, på produksjonsanlegget, ved universitetet eller i den lokale banken. Disse kontraktene som inngås frivillig mellom student og bedrift, er velferdsfremmede. Tyske bedrifter har tradisjonelt sett stått i sterk konkurranse med andre små og mellomstore bedrifter, derfor blir små kostnadsforskjeller avgjørende for hvilke som lykkes og hvilke som utkonkurreres. Så hvorfor følger ikke Norge Tysklands eksempel og institusjonaliserer ideen om å la ungdom ta del i verdiskapningen i næringslivet? I en tid hvor utviklingen i økonomien er alt annet enn sikker, dreier mye seg om produktivitetsøkning og kostnadsbesparing; likevel ser ikke norske bedrifter et business-case i å ansette studenter midlertidig. Har de glemt å gjøre regnestykket? 

Ett område hvor norske studenter trumfer tyske, er studentpolitikk og studentgrupper på campus; de deltar aktivt i ulike verv underveis i studiet eller utøver et politisk engasjement. Dette er ikke veldig vanlig i Tyskland. Selv om slikt arbeid gir organisasjonserfaring og viser fremtidige arbeidsgivere ekstra tiltakslyst, gir denne muligheten mening kun for dem med politisk interesse. Dessuten byr slike verv sjelden på direkte studierelevans. Norske offentlige institusjoner og politiske partier bør følge sine tyske motstykker og la studenter få hands-on-erfaring i politisk og offentlig virksomhet.

Internships: Døråpner til arbeidslivet

Stadig flere arbeidsgiver ser etter relevant erfaring hos de unge arbeidstakere, men som nyutdannet har man ofte kun en bachelor- eller mastergrad og kanskje en deltidsjobb å vise til. Det er her internships spiller en avgjørende rolle. 

En del kunnskapsbedrifter tilbyr internship eller trainee-stillinger for dem som akkurat har fullført graden sin, men dette er noe helt annet enn et studentpraktikum. Studenter ønsker seg jobberfaring og innblikk i hva det vil en bestemt type jobb innebærer, før de befinner seg på arbeidsmarkedet. De vil ha muligheten til å prøve og feile – kilden til all læring. Hvordan forholder man seg til arbeidskolleger? Hva er god arbeidsteknikk? Hvilke kommunikasjonsformer fungerer, og hvilke fungerer ikke? Hvordan presenterer man et resultat for folk uten bakgrunnsinformasjon? Disse ferdighetene læres ikke i akademia.

Bedriftene er også tjent med å åpne dørene sine: De tar imot gunstig arbeidskraft med høy motivasjon og muligens nye innfallsvinkler. Studenters arbeidskraft kan utføre arbeidsoppgaver som andre ansatte er overkvalifiserte til, men hvor praktikanten likevel får et læringsutbytte. Bedriftene binder også til seg studenter, et ledd i å sikre tilgangen på arbeidskraft og å kapre de beste hodene. Et studentengasjement er helt uforpliktende; hvis sjefen ikke er fornøyd med studenten, lar hun kontrakten løpe ut av seg selv og hun har ingen plikt til å gi vedkommende en fordel overfor andre søkere senere. Likevel vil det motsatte ofte være tilfellet: Studenten har vist seg som en ekte ressurs og i tillegg lært mye om bedriftens organisering og oppgavetyper. Han vil ha et avgjørende fortrinn etter endte studier.

Gjør som Tyskland

Det er en klar tendens at tyske bedrifter har en høy andel studenter blant de ansatte. For eksempel har Allianz SE med hovedkontorer i München til enhver tid rundt 15 % studenter blant de ansatte. Andre store tyske selskaper som Grundig, Siemens, O2, BMW, Audi, Bahn, revisorer som KPMG, Deloitte og PwC, samt offentlige institusjoner som ambassader og departementer, har utstrakt bruk av studenter i arbeidsstokken.

På den ene siden utfører bedriftene et slags samfunnsoppdrag ved å sikre kvaliteten til fremtidige arbeidere. På den annen siden sparer de kostnader ved å la studenter gjøre billig hva en høyt utdannet person måtte gjort til den firdobbelte timelønnen. Selv i tider med full ansettelsesstopp, som er dagens realitet i mange bransjer, blir studenter hyret over en lav sko.

Tyske studenter blir sikrere i studievalgene sine etter å ha praktisert kunnskapen fra studiene, samt at de står sterkere i søknadsprosesser både i Tyskland og i utlandet. Å praktisere kunnskapen gir mer motivasjon og bedre forståelse for faget, til videre studievalg.

Brobygging

Det er på tide å bygge bro mellom akademia og næringslivet. Ikke i form av bedriftspresentasjoner på utdanningsinstitusjonenes arbeidslivsdag i flyten av twist og reklameartikler, men i form av studentjobber. Det er på tide å gi studenter et realistisk bilde av hva som venter dem etter studiene. All den tid friksjoner i arbeidsmarkedet består, burde slik politikk være selvsagt. Gjennom studentjobber kan bedrifter knytte seg til den viktige arbeidskraften allerede da den utdannes. Det lønner seg, på kort og på lang sikt. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Norwegern - medlemsbladet til ANSA Sveits, ANSA Østerrike og ANSA Tyskland.

Foto under lisens fra Shutterstock.com.

Arrangementer i Tyskland

Se flere arrangementer