I løpet av de 60 årene som ANSA har eksistert, kan man trygt si at det har blitt langt mer fokus på temaet psykisk helse, og da også psykiske helseproblemer blant studenter. ANSAs sosialrådgiver Hanne Refsdal setter det hele i et tidsperspektiv.

Tekst: Hanne Refsdal, sosialrådgiver i ANSA, Foto: Mitya Ku/Flickr

Det hevdes at dårlig psykisk helse er et økende problem i samfunnet, og media melder at det særlig er de unge jentene som sliter. En mulig forklaring på dette kan være at åpenheten omkring psykiske lidelser har økt de siste tiårene. I 1998 var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik åpen om sin psykiske sykdom, og vi fikk det som ofte i ettertid har blitt omtalt som «Bondevik-effekten». Psykiske lidelser fikk en større aksept i det norske samfunn, og det var ikke lenger en skam å lide av angst eller depresjon. De siste par årene har bloggere og andre kjendiser stått frem med åpne og ærlige fortellinger om hvordan de sliter med psyken, og dette har uten tvil bidratt til en større åpenhet rundt temaet. Men det er tvilsomt om dette er den eneste grunnen til økningen. Veldig mye har forandret seg i samfunnet vårt, og dagens studenter føler kanskje prestasjonsangsten og presset for å lykkes sterkere enn noen gang. Men vet vi egentlig hvordan studentene hadde det før?

Norske studenters helse da og nå

Den psykiske helsen til utenlandsstudenter har, så vidt vi vet, aldri blitt målt på noen ordentlig måte tidligere. Levekårsundersøkelsene fra SSB har vært måleverktøyet på hvordan det står til med norsk ungdom sin psykiske helse, og vi har hittil måttet gå ut i fra at disse tallene også har gjenspeilet utenlandsstudentene. Den tidligste målingen på norske studenters levekår finner vi fra 1975, og det tok 23 år før den neste dukket opp i 1998.

I 2005 ble det foretatt en mer omfattende levekårsundersøkelse blant studentene i Norge, som også inkluderte spørsmål om psykisk helse. Her meldte tre av ti studenter at de var plaget med følelsen av håpløshet med tanke på fremtiden, og ti prosent av de som svarte hadde det de betegnet som betydelige psykiske plager. Fem år senere, i 2010, meldte 13 prosent av studentene om betydelige psykiske plager.

Den eneste indikasjonen på utenlandsstudentenes psykiske helsetilstand fikk vi i ANSAs egne Levekårsundersøkelse i 2012. Selv om psykisk helse ikke hadde en egen del i undersøkelsen, så svarte 19 prosent at de i løpet av de siste tre månedene hadde følt seg emosjonelt ustabile.

Jentene sliter mest

I 2014 ble den store SHoT-undersøkelsen* publisert, som måler norske studenters fysiske og psykiske helse og trivsel. Her viste overraskende tall at hver femte student rapporterte alvorlige psykiske symptomplager. Forekomsten var dobbelt så høy blant studenter som i normalbefolkningen i samme aldersgruppe, og dobbelt så høy blant kvinner som blant menn. Omtrent en fjerdedel (24 prosent) av kvinnelige studenter rapporterte nå alvorlige psykiske symptomplager.

Så hvorfor sliter jentene mest? Det vi vet, er at ustabilitet i personligheten, negativt selv- eller kroppsbilde og sosial ensomhet kan være viktige faktorer ved psykiske lidelser. I min jobb som sosialrådgiver for utenlandsstudenter møter jeg mange unge studenter, og da særlig jenter, som snakker om nettopp hvordan de ikke klarer å oppnå de skyhøye målene de har satt seg selv. De legger ofte et umenneskelig press på seg selv; de skal få de beste karakterene, være flinke til å trene, se bra ut og ikke minst ha en perfekt kropp. Og selvsagt må dette «perfekte livet» dokumenteres på sosiale medier.

Men i realiteten klarer de kanskje ikke oppnå noen av disse målene, og i stedet bygger det seg opp fortvilelse, angst og en følelse av at man ikke er god nok. Som utenlandsstudent har man også det ekstra presset med å befinne seg i et fremmed land, kanskje føle seg ensom og med et lite sosialt nettverk. Savnet etter venner og familie er stort, og en dag orker man bare ikke mer. Dette resulterer ofte i at man enten går på en fysisk eller psykisk smell.

Utenlandsstudenter – ekstra tøft?

Det å reise ut og forlate familie, venner og trygge forhold i Norge kan for noen bli en svært tøff erfaring, men alle må vite at det ikke er noen skam i å innrømme at man sliter og ikke har det bra. På samme måte som ved fysisk sykdom, så kan man få hjelp og bli helt frisk! Det kan være lurt å starte i det små – hvorfor ikke bytte ut ordet «perfekt» med «bra» eller «gøy» i stedet? Fjern presset der du kan, smil til deg selv og vær stolt av den du er – du er jo tross alt en ANSAer!

Behov for å snakke med noen?

Hvis du som utenlandsstudent har behov for ytterligere hjelp i utlandet, kan sosialrådgiveren i ANSA kontaktes på raadgiver@ansa.no eller på telefon + 47 22 47 76 04 for konfidensiell rådgivning og/eller samtaler.

Les mer om hjelp i utlandet.

 

*Utenlandsstudentene vil være inkludert i SHOT-undersøkelsen i 2018.

Kilder:

  • Elisabeth Ugreninov og Odd Frank Vaage: Studenters levekår 2005
  • Berit Otnes, Lotte Rustad Thorsen og Odd Frank Vaage: Levekår blant studenter 2010
  • SHoT- Studenters helse og trivsel (2014)
  • ANSAs Levekårsundersøkelsen for utenlandsstudenter (2012)

Artikkelen ble opprinnelig publisert i ANSAnytt #1 2016.