Julie Jacobse studerer medisin ved Københavns Universitet. Les hennes erfaringer her.

Fortell litt om København Universitet:

Mitt navn er Julie, jeg er 21 år og går første semester på medisin ved Københavns Universitet. Panum – det sundhetsvitenskapelige fakultet – ligger på Nørrebro, en kort sykkeltur unna indre by. Undervisningen foregår i auditoriumene, på labene, i paviljongen (brakker) like utenfor hovedbygningen og ikke minst i praksis ute i sykehusene eller hos tutorleger. Til sommeren 2016 ferdigstilles den mye omtalte Mærsk-bygningen der mye av undervisningen fra høsten av skal foregå. Hvert år tas det opp rundt 500 nye medisinstuderende fordelt på oppstart om høsten og etter jul. De yngste blir som oftest plassert som vinterstartere, og som jeg har erfart starter de fleste nordmenn om høsten. Ifølge KU sine nettsider tas det opp 24 nordmenn i året, og her er det lurt å merke seg at nordmenn faktisk konkurrerer mot hverandre i å komme inn på studiet, slik at snittet kan være høyere for oss.

Hvordan er studiet ditt?

Det er ingen tvil om at medisin er ett av de studiene det er vanskeligst å komme inn på. I Norge er man nesten nødt til å vente til man har fått alle alderspoengene og perfeksjonert vitnemålet før man i det hele tatt kan drømme om å bli tatt opp. I Danmark fungerer det på en litt annen måte – noe som var min redning. Her får man nemlig kvik-poeng! Disse poengene får man de to første årene etter fullført videregående skole, og med disse kan man gange opp sitt snitt fra førstegangsvitnemålet med 1,08. Da blir snittet fort mye bedre. Det er dog slik at man ikke kan søke med andregangsvitnemål i Danmark – og man har dermed ikke mulighet til å forbedre snittet etter VGS. Kort sagt ligger man godt an dersom man går ut fra VGS med gode karakterer og søker medisin i Danmark innen to år. Jeg kom inn med et norsk snitt på 5,4 som inkludert kvik-poengene tilsvarer danske 11,3 (da var opptakskravet 11,2).

Jeg vil virkelig understreke at utdanningssystemet i Danmark ikke er like ”firkantet” som det er i Norge der man ha alle fagene som er listet opp, og man ha det snittet som kreves. I Danmark har man mulighet til å søke om dispensasjon fra fagkrav – for eksempel dersom man har studert noe tidligere og har tilnærmet seg omtrent samme kunnskap der. Jeg hadde ikke R2, men i et årsstudium i biologi og kjemi på NTNU hadde jeg et matematikkemne som jeg fikk godkjent som R2-matte. Man kan og søke i en egen kvote (kvote 2) dersom man har like under karaktersnittet men sitter med mye relevant erfaring (på medisinstudiet gjelder dette innen helsefaglig arbeid). Jeg manglet totalt 3 av fagkravene men kom altså inn likevel, takket være mye research og mange søte danske veiledere som jeg mailet fram og tilbake med i lang, lang tid.

Første semester på medisin gir en myk start på et hardt studie. Dette gjør det mulig for oss nye studenter å tilvenne oss det nye miljøet og ikke minst bli kjent med klassen og systemet. Det er lite obligatorisk men det anbefales likevel å komme på skolen. Ukeplanen på medisin varierer fra uke til uke – og planen for hele semesteret blir lagt ut tidlig slik at man kan planlegge eventuelle hjemreiser og besøk. Undervisningsformen varierer mellom forelesninger, øvelser og SAU-undervisning. I øvelsene gjør vi alt fra mikroskopi til kjemiske eksperimenter og studie av preparater (kropper som er gitt til vitenskapen). SAU-undervisning vil jeg sammenlikne med vanlig klasseromsundervisning, der vi har en medisinstuderende som er langt ute i studiet som forklarer oss prinsipper, mekanismer etc. Disse er virkelig gode å komme til da de er veldig eksamensrelevante! Hvor mye man får ut av forelesningene varierer og er individuelt fra person til person. Jeg går til forelesning for repetisjonens skyld – jo flere ganger man repeterer stoffet desto bedre. Det er jo óg slik at noen forelesere er bedre enn andre – det kan man ikke komme utenom på universitetet. Er det ting man ikke forstår kan man snakke med SAU-underviseren.

Medisin på Københavns Universitet er bygget opp i en bachelor med mye tung teori etterfulgt av en kandidat der man er mer i praksis og har en del undervisning ute på sykehusene. De fleste medisinstudenter sier at studiet blir gøyere når man starter på sin kandidat, så det er en god motivasjon for å komme seg gjennom all teorien i bacheloren!

Hvordan er bo mulighetene og prisnivået?

Et tips til deg som tenker å søke medisin om et år eller to: skriv deg opp på venteliste på kollegieværelse med én gang. Det er utrolig vanskelig å finne seg et sted å bo i København da det er så mange om beinet. Noen ender opp med å forflytte seg fra sofa til sofa i flere måneder før de finner seg noe, andre må ta seg inn på hoteller/moteller. Kollegieværelsene er det alltid lang ventetid på – så ikke sats alle kortene dine på at du vil få tildelt et værelse der. Jeg skrev meg opp på venteliste 30. juli 2015, har bodd i Danmark siden januar 2016 og har enda ikke fått tildelt et værelse (jeg bor i en privatleid leilighet nå). Derfor vil jeg heller anbefale deg å sjekke privatannonser på findbolig.nu, boligportalen, findaroomate og liknende nettsider. Husk også at det er mange rare utleiere i København som virkelig tar seg nytte av at det kryr av desperate studenter som tar det de får. Dra på visning for å forsikre deg om at rommet du får ikke er et lite kott og at utleieren virker ok. Og da er du godt i gang! Man må regne med å betale alt fra 3000-5000 + danske kroner for et værelse i København. Jeg betaler 4300 DK for et 10 kvm værelse på Vesterbro (kollegieværelsene er som regel litt billigere). I tillegg må man som nordmann regne med en standard som er litt lavere enn den i Norge.

Lykke til med studiene!