Har du kommet inn på studier i utlandet? På denne siden har vi samlet det viktigste du må huske på før du forlater Norge til fordel for ditt nye studieland.

 

 

1. Bli medlem i ANSA

Et medlemskap i ANSA er en investeringer i en bedre studietid! Det veier ingenting, og vil bidra til å gjøre din studieopplevelse enda bedre.

Gjennom ditt medlemskap i ANSA kan du nyte godt av en rekke medlemsgoder. Blant annet får du tilgang på:
- Markedets beste studentforsikring
- Psykisk helsetilbud og mulighet til å snakke med sosialrådgiver
- Karriereveileder og CV- søknadsveileding 
- En rekke nyttige webinarer både for karriere og psykisk helse 
- Sosiale og faglige arrangementer over hele verden 
- Dobbeltmedlemskap
- 50 % på Clue digital ordbok
- Rabatt på Aftenposten og Dagens næringsliv 

Les mer om hva ditt ANSA-medlemskap innebærer og meld deg inn her. 

2. Kjøp forsikring

Uansett om du velger å benytte deg av markedets beste studentforsikring gjennom oss i ANSA eller ei, så MÅ du huske å ha forsikring. 

Skulle uhellet være ute kan dette bli en svært kostbar affære dersom du ikke er tilstrekkelig forsikret. 

Les mer om ANSAs studentforsikring, og dens fordeler her. 

3. Søk finansiering av studiene

Husk å søke studiestøtte i god tid! 

Søknadsfrister for Lånekassen i 2019

Vårsemester: 15. mars 

Høstsemester: 15. november

Sommerkurs: Søknaden din må ha kommet inn til Lånekassen før kurset er avsluttet.

Hvis du har spørsmål om studiestøtte, skolepenger, stipender, valutaendringer, skattespørsmål osv. anbefaler vi deg å ta direkte kontakt med Lånekassen, eller se om du finner det du leter etter på en av følgende sider:

Lånekassen krav og vilkår for støtte

Hvor mye støtte kan du få?

Hvor mye kan du tjene uten å påvirke studiestøtten?

Skaff deg en god oversikt over ditt studielån ved å benytte deg av Lånekassens nedbetalingskalkulator

Andre stipender

Hvis du er på utkikk etter passende stipender for å supplere pengene fra Lånekassen, så anbefaler vi å aller først sjekke ut ANSA sine egen side om stipender her 

Stipend- og legathåndboken utgis revidert hvert år, og den er veldig omfattende. Men selv om du finner en del av stipendene på nettsiden, så må du må kjøpe papir-utgaven for å kunne søke på stipendene.

For øvrig så anbefales du å registrere deg hos http://www.norge.legater.nu/

4. Skaff deg bolig

Viktig å huske på før du leier en bolig i utlandet

  • Husk alltid å få en skriftlig kontrakt/avtale og les ALT godt før du skriver under!

  • Ikke lei boliger over internett - sørg for at du får sett boligen med egne øyne før du skriver under på en bindende avtale!

  • Sjekk alltid at du har en oppsigelsestid og ikke binder deg for eksempel ett helt år fremover (i tilfelle en nød-situasjon skulle oppstå)

  • Sørg for å sjekke at depositumet blir innbetalt til en «sikret» depositumskonto – sjekk på forhånd opp regelverket i ditt studieland rundt nettopp dette.

Hvordan finne bolig i studielandet?

Les Bo-og leve-guiden til det landet du skal studere i på www.ansa.no. I de fleste av disse guidene kan du finne lokal informasjon om hvordan du kan finne deg en bolig i det studielandet/ studiebyen du skal reise til:

Bo og leve i Danmark       
Bo og leve i Canada                  
Bo og leve i Frankrike        
Bo og leve i Irland            
Bo og leve i Japan                          
Bo og leve i Kina
Bo og leve i NZ                 
Bo og leve i Polen                       
Bo og leve i Russland        
Bo og leve i Singapore      
Boligguide for Spania                    
Bo og leve i Slovakia 
Bo og leve i Sveits            
Boligguide for Storbritannia     
Bo og leve i Sverige (Malmø/Lund)                               
Bo og leve i Sverige (Stockholm)      
Bo og leve i Sør-Afrika     
Bo og leve i Tyskland               
Bo og leve i USA

5. Meld flytting (utenfor Norden)

Hvis du skal bosette deg som student i utlandet i mer enn 6 måneder, så er du pliktig å melde flytting fra Norge. Skal du flytte fra Norge til et land utenfor Norden, må du melde fra til Skatteetaten her hjemme. 

NB! Det er veldig viktig at du i flytteskjemaet (under yrke) opplyser at du er student, og at du kun skal oppholde deg midlertidig i utlandet. Dette vil som regel da i praksis bety at du får avslag på din flyttemelding, og i stedet vil bli stående registrert på din norske adresse. 

Din norske, folkeregistrerte adresse kan i dette tilfellet være enten hos familie eller andre nære relasjoner i Norge. Det er viktig at du benytter en adresse som du faktisk kan få videreformidlet post fra, da det kan være viktige brev som kun kan sendes til din folkeregistrerte adresse (f.eks. fra Lånekassen, HELFO, Skattetaten osv.) Husk at hvis du ikke opplyser om noen norsk adresse, så vil din utenlandske adresse automatisk bli registrert som din postadresse.

Les mer om å melde flytting til utlandet her

For ytterligere informasjon om å melde flytting til utlandet, ta kontakt direkte med Skatteetaten på telefon 800 80 000 (+47 22 07 70 00 fra utlandet) eller chat her

6. Meld flytting (innenfor Norden)

Hvis du skal studere i et annet nordisk land i en periode lenger enn 6 måneder, er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Hvis dette kreves (som f.eks. i Sverige og Danmark), så MÅ du gjøre dette. Hvis ikke kan du bl.a. miste retten til å gå opp til eksamen i studielandet.

Du vil da bli registrert som utflyttet fra Norge, men dette er kun midlertidig. Du kan registrere deg tilbake til Norge så fort du har avsluttet studieoppholdet.

VIKTIG å være klar over når du folkeregistrerer deg i Norden:

  • På grunn av folkeregistreringen kan du risikere å bli meldt ut av det norske fastlegesystemet. Ta derfor kontakt med fastlegen din i forkant om at du ønsker fortsatt tilgang når du er hjemme i Norge. Som norsk statsborger og bosatt i et annet nordisk land så skal du fortsatt ha helserettigheter når du er på besøk i Norge.  
  • Ditt Europeiske Helsetrygdekort utstedt i Norge vil ikke være gyldig lenger. Bestill et tilsvarende i det landet hvor du folkeregistrerer deg. Dette kan du benytte når du er på besøk i Norge eller reiser til andre, europeiske land utenfor studielandet ditt. I Danmark bestiller du EU-sygesikringskort fra borger.dk , og i Sverige bestiller du det europeiska sjukförsäkringskortet fra Försäkringskassan
  • Hvis du mottar noen ytelser fra NAV som du ønsker å beholde etter flytting, så er det viktig at du kontakter NAV og ordner dette før du reiser. NAV Kontaktsenter Internasjonalt kan kontaktes på telefon +47 21 07 37 00 mellom kl. 08.00–15.30.

 

7. Søk visum

Ikke glem å sjekke om du trenger studentvisum for å bo i studielandet ditt! Hvis du er usikker, så råder vi deg til å ta kontakt med ambassaden i Norge for det landet som det gjelder. Nedenfor finner du informasjon om visumregler for noen studieland hvor du trenger visum:

AUSTRALIA

Skal du studere i Australia i lengre enn tre måneder, må du søke om et studentvisum. Når du har takket ja til skoleplassen, vil du motta en såkalt «Confirmation of Enrollment (CoE)» fra skolen din. Dette er en bekreftelse overfor immigrasjonsmyndighetene at du er tatt opp ved et australsk lærested. Så snart du har mottatt CoE, kan du gå i gang med visumsøknaden.

Alle studenter, uavhengig av studie, skal søke på visumet Student Visa (Subclass 500).  NB: I selve søknadsskjemaet for visum står det Student Visa (500). Studentvisumet tillater deg å jobbe 40 timer per 14 dag. Du søker om visum på nett. Første steg er å opprette en ImmiAccount. Her kan du legge inn og oppdatere personlig informasjon og passdetaljer, laste opp nødvendige søknadsdokumenter og sjekke behandlingstid for søknaden din. Du kan tidligst søke på studentvisum 124 dager for studiestart. Behandlingstiden kan ta inntil én måned, og det er derfor lurt å være ute i god tid. Det anbefales å ha et pass som er gyldig for hele oppholdet.

Det er den australske ambassaden i Berlin som behandler de norske visumsøknadene. Har du spørsmål rundt din visumsøknad kan du kontakte Europe Service Centre. 

BRASIL

Norske borgere får et tre måneders turistvisum ved innreise i Brasil.For lengre opphold enn tre måneder må du søke studentvisum ved den brasilianske ambassaden i Norge.

CANADA

Du må ha Study Permit (studentvisum) til Canada som fås av The Canadian High Commission i London. Du kan ikke søke visum før du har mottatt opptakspapirene fra skolen. Prosessen kan ta opptil åtte uker inkludert postgang, og koster CAN$ 150. Her finner du steg-for-steg guide om hvordan du fyller ut visumsøknaden.

INDIA

For å studere i India, trenger du studentvisum, som du kan søke om hos den indiske ambassaden i Oslo. Du må ha opptaksbevis fra lærestedet i India for å søke om visum.

KINA

Du må ha visum for å studere i Kina. Ta kontakt med Kinas ambassade for å søke om visum. Du kan ikke søke om studentvisum før du har blitt tatt opp på en utdanning i Kina.

RUSSLAND

For å studere i Russland må du ha et studentvisum. For å søke om studentvisum må du bestille en visumtime hos den russiske ambassadens konsulatavdeling i Oslo, via deres online bookingsystem. Innlevering av søknadskjema og dokumenter kan kun skje ved personlig frammøte. Til visumtimen trenger du følgende:

  • Utfylt søknadsskjema
  • Pass (må være gyldig i minimum 1,5 år etter visumets utløpsdato)
  • Et nytt passbilde
  • Reiseforsikring som er gyldig hele studieoppholdet
  • En offisiell invitasjon til Russland (dette vil du få tilsendt etter du har fått opptak ved et universitet)
  • En negativ HIV-test. Testen må ikke være eldre enn tre måneder.

Det utstedes kun et enkeltvisum med varighet på maksimum 90 dager. Du må søke om forlengelse av visumet ditt når du kommer til Russland.

Les mer om visum til Russland på Den Russiske Ambassade i Oslo sin nettside.

Du kan også søke visum på det russiske visumsenteret i Oslo.

Les ANSAs veiledning for hvordan du søker om visum til Russland.

SØR-AFRIKA

Alle internasjonale studenter som skal studere i Sør-Afrika må ha et studentvisum. Så snart du har fått opptaksbevis fra et lærested bør du ta kontakt med den sørafrikanske ambassaden i Oslo. Det som skal med i visumsøknaden er:

  • Pass
  • Opptaksbevis
  • Passbilde
  • Bevis på at du har nok penger til ditt opphold i Sør-Afrika. Her trenger ambassaden bevis på at du har sparepenger, én støtteerklæring fra foreldrene dine eller papirer på mottatt lån og stipend fra Lånekassen.
  • Reiseforsikring
  • Diverse attester hvis du er er/har vært gift
  • Radiologisk rapport (ikke nødvendig dersom du har brev fra lege som bekrefter at alle røntgenbilder er normale).
  • Medisinsk rapport
  • Politiattest
  • 455 kroner for betaling av studentvisum

NB: Dersom du ikke har returbillett fra Sør-Afrika tilbake til Norge, må du også betale et depositum på rundt 7 000 kroner til ambassaden.

Pass godt på kvitteringen, ettersom du får pengene tilbake når du kommer hjem til Norge igjen.

SØR-KOREA

Skal du studere  eller oppholde deg i Korea i mer enn 90 dager, må du innom immigrasjonskontoret og skaffe deg et Alien Registration Card. Dette må du gjøre innen 90 dager fra du ankommer Korea. Det anbefales sterkt å dra så tidlig som mulig, siden man trenger dette kortet for å opprette mobilabonnement, internett, osv.

Viktig å huske på når du drar til immigrasjonskontoret:

  • Trekk kølapp med en gang (det er ofte lang kø).
  • Du må kjøpe en type frimerker/oblater for å betale for søknaden før du går til skranken. Spør når du ankommer hvilken type du trenger.
  • Du må ta kopi av visum og pass på samme A4-ark før du går til skranken. Ta med penger +/- 1000 won i mynt/sedler til dette.
  • Ta med nøyaktig de dokumentene du trenger for å søke visum (ellers må du komme tilbake senere og stå i kø igjen).
  • Oftest må du ha betalt tuition fee og fått kvittering på dette før du kan søke visum/alien card.
  • Smil og vær høflig mot immigrasjonsoffiserene.

USA

Hvis du skal studere i USA, må du søke om et studentvisum før du reiser. Som regel må alle som søker om studentvisum møte opp på den amerikanske ambassaden i Oslo for et personlig intervju.

Før du kan søke om visum, må du ha mottatt et såkalt SEVIS-1-20 eller DS-2019 fra skolen din. Dette er et dokument som bekrefter at du har fått opptak ved et lærested i USA. SEVIS-1-20 gjelder for de som skal ta en hel grad eller delstudier i USA, mens DS-2019 gjelder for de som skal reise til USA som utvekslingsstudent eller Fulbright-stipendiat.

Før du får utstedt SEVIS-1-20 eller DS-2019, må du i mange tilfeller fremlegge dokumentasjon for skolen som viser at du kan finansiere studiet. Les mer om dette under «finansieringsgaranti» lengre oppe på siden.

Informasjonen som fremkommer av ditt SEVIS-1-20/DS-2019 er nødvendig for å kunne bestille time ved ambassaden. Dokumentet må være signert av skolen og deg selv, og må medbringes i papirformat til visumintervjuet.  

På denne siden finner du søknadsinstrukser for deg som søker med I-20, og på denne siden for deg som søker med DS-2019. Gå grundig gjennom all informasjon på siden før du går i gang med søknadsprosessen. Det er veldig viktig at du tar med deg all nødvendig dokumentasjon til visumintervjuet, som beskrevet under «application items» og «supporting documents». Merk at du må betale både SEVIS-avgift og en søknadsavgift. Dette må gjøres før visumtimen, og du må ta med kvitteringer på intervjuet.

Ambassaden anbefaler ikke å bestille reiser som ikke kan avbestilles, før du har fått innvilget studentvisumet ditt. Du kan reise inn i USA når det er 30 dager eller mindre til studiet ditt starter. Startdatoen for studiet ditt vil fremkomme av din I-20/DS-2019.

Har du spørsmål vedrørende din visumsøknad? Ta kontakt med Den amerikanske ambassaden i Oslo.

 

8. Finn ut om dine helserettigheter

Selv om du fortsatt er folkeregistrert i Norge betyr ikke det at du automatisk fortsatt er medlem i den norske folketrygden. Hvis du mottar støtte fra Lånekassen (og ikke studerer i Norden), så beholder du likevel vanligvis medlemskapet ditt i den norske folketrygden, og du kan benytte deg av det offentlige helsetilbudet i det landet hvor du studerer på lik linje med de lokale innbyggerne. Dette betyr i praksis at det som er gratis for landets innbyggere også skal være gratis for deg. Hva som er gratis og hva som må betales for varierer fra land til land. 

Det finnes imidlertid noen unntak. Vær spesielt obs på egne regler hvis du skal studere i Norden eller tar deg lønnet arbeid i studielandet.

Helsehjelp innenfor EU/EØS

Les mer om dine rettigheter hvis du studerer innenfor EU/EØS. Som dokumentasjon på retten til helsetjenester innenfor Europa, bør du ha med deg Europeisk Helsetrygdkort. Helsetrygdkortet utstedes av HELFO, og du kan bestille det på helsenorge.no

Helsehjelp i Norden

Hvis du skal studere i et annet nordisk land er det som regel et krav at du må folkeregistrere deg i studielandet. Hvis dette kreves, så må du gjøre dette. Du vil da få helse- og trygderettigheter i studielandet på lik linje med dets øvrige innbyggere. Du vil da ikke automatisk ha de samme rettighetene i Norge lenger, siden du kun kan være medlem i ett lands trygdesystem om gangen.

Husk å bestille et Europisk helsetrygdekort fra det nordiske landet du studerer i, for bruk når du for eksempel reiser ut av landet på ferie.

Hvis du er avhengig av å benytte deg av din fastlege i Norge så går dette som regel greit, men ta med deg ditt Europeiske helsetrygdekort for sikkerhets skyld. Hvis du har spesielle ytelser fra NAV så anbefales det å ta kontakt med NAV før du reiser ut for å se om det kan være nødvendig å søke om medlemskap i den norske folketrygden for perioden du skal studere ute.

Helsehjelp utenfor EU/EØS

Les mer om dine rettigheter hvis du studerer utenfor EU/EØS
For studenter i USA gjelder en egen avtale rundt helsehjelp gjennom HELFOs samarbeidsavtale med amerikanske Equain

Frivillig medlemskap/ Jobbe i studielandet

Får du arbeid i løpet av studietiden din i utlandet, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet. Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet.

Du kan da søke om frivillig medlemskap i den norske folketrygden og NAV avgjør om du kan få innvilget et medlemskap.Hvis du har inntekt må du også betale trygdeavgift hvis du blir medlem. I mange tilfeller er det heller ikke strengt tatt nødvendig, da du altså vil ha tilgang til helsehjelp i studielandet.

Student uten støtte fra Lånekassen

Hvis du planlegger å studere i mer enn 12 måneder, opphører medlemskapet i folketrygden den dagen du forlater Norge. Du kan søke om frivillig medlemskap.

Konsekvenser når du ikke er medlem i folketrygden

Er du ikke medlem i folketrygden, har du ikke rett til dekning av medisinske utgifter hvis du blir syk. Du har heller ikke rett til andre utbetalinger fra NAV. Du finner mer informasjon om dekning av medisinske utgifter på nettsidene til HELFO.Du opparbeider deg heller ikke pensjonsrettigheter når du ikke er medlem.

Ytelser fra NAV

Hvis du skal oppholde deg i utlandet og mottar ytelser fra NAV, må du undersøke med dem om du kan ta med deg ytelsen

For ytterligere spørsmål rundt dette så er det kun NAV Kontaktsenter Internasjonalt som kan hjelpe deg videre. Ta kontakt med dem på +47 21 07 37 00 mellom kl. 08.00–15.30.

Foto: ImYanis / Shutterstock