I statsledernes korridorer

Livet som diplomat i FN holder et vanvittig høyt tempo. Man må ta små og store avgjørelser uten å vise at man er stresset, og man må gi bort lunsjen sin til den norske statsministeren fordi hun er sulten.

Publisert: 30.09.2015

Tekst og foto: Prableen Kaur, jusstudent ved UiO og tidligere praktikant ved den norske FN-delegasjonen i New York

I mange år har jeg hatt en fjern drøm om at jeg skulle bo i New York. Om det skulle være studier eller jobb var jeg ikke sikker på. Dagen før fristen gikk ut bestemte jeg meg for å søke på praktikantstillingen gjennom Utenriksdepartementet ved den norske FN-delegasjonen i New York. Delegasjonen har til enhver tid en praktikant med jusbakgrunn, og jeg tenkte dette kunne være en unik mulighet til å jobbe med internasjonale juridiske spørsmål i verdens viktigste multilaterale organisasjon, FN. 

Utsikten fra kontoret til Norges FN-delegasjon i New York.

Etter intervju og det hele fikk jeg tilbud om stillingen, og i midten av august i fjor flyttet jeg til New York. Jeg hadde aldri vært i byen før og møtet med Manhattan var overveldende. Mennesker, biler og lyder overalt. Det var mye å ta innover seg for en som var godt vant til rolige og oversiktlige forhold i Norge. Etter noe tid begynte jeg å sette pris på de tingene som kanskje opplevdes som uvant til å begynne med. Som for eksempel at fremmede plutselig kunne begynne å prate til deg som om de kjente deg fra før.

 

Programansvarlig for statsministeren

Høsten i FN er veldig spennende. Det hele begynner med åpningen av den nye sesjonen i generalforsamlingen, FNs parlament. Uken kalles høynivåuken og navnet må tas bokstavelig: Statsledere og utenriksministre fra alle land kommer til FN for å holde innlegg på vegne av sitt land foran alle verdens land. Det settes fokus på bestemte saker, som klima, urfolks rettigheter og jenters rett til utdannelse. I tillegg møtes statsledere og ministre på tomannshånd og i mindre grupper for å diskutere sin politikk og hvordan de ser verden.

Jeg fikk som praktikant en sjelden gang representere Norge i FN.

I forkant av og underveis i høynivåuken planlegges møter og logistikk til detaljene. Og den jobben fikk jeg, blant mange andre diplomater og newyorkere. Som programansvarlig sammen med en norsk diplomat på delegasjonen, planla vi statsminister Erna Solbergs seksdagers besøk til byen. Gjennom august og september hadde vi tett kontakt med Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, FN-systemet, andre lands delegasjoner i New York og alle andre Solberg skulle møte, for å få på plass et tettspikret program for selveste statsministeren. Dette innebar planlegging og avklaringer av alt fra hvor statsministeren skulle være når, hvilken rolle hun hadde på et møte, hvor lang tid det tok å gå fra Sikkerhetsrådet til Generalforsamlingen eller kjøre i bil til Central Park. Alt måtte stemme og alt måtte klaffe. Hvert eneste sekund var avgjørende. Når alle statslederne er i samme bygning, må alt gå på skinner.

Det mest utrolige med denne uken er at man går forbi personer som president Obama som står og slår av en prat med Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt, mens en haug med andre folk prøver å ta en selfie med de to statslederne i bakgrunnen. Og plutselig står man utenfor et møterom og maser på livvaktene til Iran og Serbias statsoverhoder fordi Norge og UN Women skal ha det samme møterommet . Det er et vanvittig høyt tempo, man må ta små og store avgjørelser uten å vise at man er stresset, man må gi bort lunsjen sin til statsministeren fordi hun er sulten. Jeg fikk oppleve å være tett på der beslutninger om norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk fattes. Og jeg fikk muligheten til å oppleve livet som diplomat på nært hold.

Målet er konsensus

Etter at høynivåuken var over begynte det såkalte komitéarbeidet i FN. Seks komitéer forhandler hvert år om diverse saker og temaer innenfor feltene fred/sikkerhet, utvikling, menneskerettigheter, juss, budsjett og reform. Jeg jobbet med rettslige spørsmål i sjettekomité hvor Norge og andre stater diskuterer bekjempelse av internasjonal terrorisme, grensekryssende kriminalitet, personvern, internettregulering og havrett for å nevne noe. Målet er å bli enige om én tekst alle land kan enes om. Prinsippet om konsensus og lik rett til deltakelse er viktig i FN.

Sammen med en venninne foran alle verdens flagg.

Ingen arbeidsdag er lik – i FN og i New York. Det er mye som plutselig kan endre seg hvis det har skjedd noe alvorlig et annet sted i verden. Etter å ha deltatt på møter eller forhandlinger fra ti til seks var det ofte tilbake til kontoret for å skrive en rapport til Oslo om hva som hadde kommet frem under de ulike møtene. En sjelden gang kunne praktikantene få lov til å snakke på vegne av Norge i forhandlinger. Det var veldig gøy å vite at man kanskje hadde vært med på å få inn ett ord eller en formulering i en FN-resolusjon.

Venner for livet

Arbeidsmiljøet i FN er svært internasjonalt og man har kolleger fra bokstavelig talt alle verdens land. Man blir kjent med ulike mennesker og får kanskje nye venner for livet. Det er mange praktikanter i FN-systemet og de aller fleste er unge. Det er ofte sosiale sammenkomster hvor man kan knytte kontakter, for eksempel fredagspils i "Delegates Lounge" i FN. Det kan være nyttig hvis det er et møte man ikke kan delta på, da har man kanskje noen likesinnede du kan spørre eller kanskje dere treffes igjen ved en senere jobbanledning.

Jeg og flere praktikanter hos den norske FN-delegasjonen i New York.

Helgene var like travle, fordi da skulle jeg jo oppleve så mye som mulig av New York. Det er alltid noe å finne på og det arrangeres en rekke kule festivaler til enhver tid. Du kan for eksempel dra og se på film under åpen himmel i Central Park eller dra på tidenes matmarked en søndag i Brooklyn.

Mine måneder som praktikant ved FN-delegasjonen i New York var noen fantastiske måneder med mye og spennende jobb, bratt læringskurve og nye vennskap. Kunne du tenke deg å bo i en av de aller kuleste byene og jobbe i verdens viktigste organisasjon, så bør du absolutt søke!

Artikler fra studenter i USA