Filmsuksess ved Columbia

Pernille Rivedal Hellevik avsluttet masterstudiet ved Columbia University med å motta the Adrienne Shelly Award for beste kvinnelige regissør ved universitets filmfestival. Det markerte både en suksessavslutning på studiene og pangstart for karrieren.

Publisert: 01.12.2016 - Oppdatert: 05.12.2016

Hvordan har det vært å studere ved Columbia University?

Det har vært en helt utrolig opplevelse og noe jeg aldri ville vært foruten. Det har vært knallhardt, og til tider overveldende mye å gjøre, men lærerikt og inspirerende.

Hvordan har utenlandsstudiene vært med å forme deg som regissør?

Mye tror jeg. Columbia er kjent for å ha et klart fokus på narrativ film og den gode historien, noe som var grunnen til at jeg søkte meg hit. Skolen er også svært internasjonal, med over 50 prosent internasjonale studenter. Det å få impulser fra hele verden har vært en viktig del av studiet.

Hva tror du er unikt ved å studere i utlandet?

Det internasjonale aspektet ved skolen er jo unikt. Dessuten tror jeg det er veldig givende bare å bo i utlandet og komme under huden på en annen kultur. Det er akkurat som man forstår bedre hva man kommer fra og dermed også hvem man er. Siden jeg er oppvokst i en veldig liten bygd, har jeg alltid hatt lyst til å bo i en skikkelig storby.

Ingen dag er lik som filmstudent! Her midt på Time Square i New York i forbindelse med en kortfilm.

Filmen du mottok prisen for var The Art of Not Appearing, kan du fortelle litt om filmen?

The Art of Not Appearing, Kunsten ikke å innfinne seg, er spilt inn i hjemkommunen min Askvoll, som ligger i Sogn og Fjordane. Selve ideen kom jeg på første året mitt ved Columbia og da var den satt til New York. Etter å ha jobbet med fortellingen en stund, ble det klart for meg at jeg ville skrive den om og legge den til hjemstedet mitt. Det er noe med det voldsomme landskapet der som passer til fortellingen. Filmen handler om to spøkelser som gjennom møtet med hverandre må konfrontere årsaken sin for å «gå igjen»; vet de egentlig hvorfor de er her? Selve innspillingen var knallhard med mye nattopptak fordi vi ville fange de lyse sommernettene. Men det å filme i hjemkommunen min hadde mange fordeler. Vi fikk direkte økonomisk støtte av kommunen og møtte aldri et eneste «nei» da vi ba om hjelp - uansett hva det måtte være.

Følg med på filmens videre suksess gjennom Facebook-siden.

Se flere av Pernilles filmer og les mer om The Art of Not Appearing her.

Klipp fra avgangsfilmen Kunsten ikke å innfinne seg som Pernille fikk prisen «beste kvinnelige regissør» for. Øverste bilde er fra kjøkkenscenen med Karen og Olai.

Lauritz ser Karen for første gang.

Karen ser Lauritz for første gang.

Kan du fortelle litt om organisasjonen bak prisen - The Adrienne Shelly Foundation?

The Adrienne Shelly Foundation er en organisasjon som jobber for å fremme kvinner i filmbransjen. Den ble stiftet etter det tragiske dødsfallet til Adrienne Shelly. Hun var en skuespiller, manusforfatter og filmregissør, som stod like før gjennombruddet sitt med filmen Waitress. Ektemannen hennes startet stiftelsen til minne om henne og det hun brant for. The Adrienne Shelly Foundation deler ut en rekke priser, en av dem gjennom filmfestivalen ved Columbia University. Jeg ble nominert av en jury bestående av både fakultet og folk fra bransjen, og deretter valgt ut av organisasjonen for prisen.

Hvordan tror du internasjonal utdanning påvirker mulighetene for en internasjonal karriere?

Jeg tror det kan komme litt lettere, bare siden du har mange mulige samarbeidspartnere og et miljø å komme tilbake til. Jeg har i alle fall fått mange gode kollegaer for framtiden både fra Europa og USA. Det er først og fremst hvilke ideer du har, og det påvirker jo hva du skriver og hvor du har studert. Men jeg tror ideene alltid vil være det viktigste.

Ønsker du å arbeide i Norge eller internasjonalt?

Begge deler. Det kommer helt an på historien. Noen fortellinger kan bare finne sted i Norge, mens andre kan det føles befriende å kunne skrive for andre steder. Det ville være utrolig å kunne få jobbe begge steder.

Scene fra kortfilmen The Art of Not Appearing - Lauritz i båten.

Har du inntrykk av at det er flere muligheter, som priser, stipend, kontakt med «de rette» personene, når man studerer noe kreativt i utlandet kontra i Norge?

Ja, jeg har inntrykk av at det finnes flere priser og stipend i utlandet. Det er nok også fordi det er dyrt å studere i utlandet. Når det gjelder kontakt med de rette personene, er det litt vanskeligere å si. Jeg har jo sånn sett gått glipp av å bygge nettverk i Norge, men min tankegang var at det kunne jeg heller opprette senere.

Hva er de positive og negative sidene ved å studere film i utlandet?

Positive vil jeg si er internasjonale impulser, spennende fakultet og gjesteforelesere, kjenne på storbylivet, mulighet for internasjonalt samarbeid og jobbmuligheter. De negative er skolepenger; man må planlegge godt og forsøke å finne stipender.

Hva var motivasjonen din for å fortsette med mastergrad?

Jeg var sikker på at jeg ville ha mer utdanning innen film. Bachelorgraden min fra UiB var litt av alt; både journalistikk, medieforsking og film, og det var ikke nok praktisk filmutdanning i forhold til hva jeg hadde behov for og ønske om. Jeg tok også et halvt år med utveksling til New Zealand, og følte det var utrolig inspirerende å være i utlandet over en lengre periode. Ved å ta master føler jeg at jeg først og fremst har fått øynene opp for ulike filmtradisjoner og fått utviklet en personlig smak og stil gjennom å ha eksperimentert fritt. Det har også vært viktig at medstudentene mine var fra hele verden. Men kanskje enda viktigere føler jeg at Columbia har gitt meg forståelse for god fortelling og solid manusarbeid.

Etter utveksling ved the Waikato UniversityNew Zealand, hvor hun studerte animasjon og eksperimentell film, startet Pernille på Columiba University NYC. Her på Pier 25 NYC.

Har du noen tanker om kreativ utdannelse i utlandet i forhold til normer, for eksempel janteloven, som vi har i Norge? Blir man mer kreativ av å være i utlandet?

For meg personlig var det en befrielse å bo over lengre tid i utlandet. Ikke fordi jeg hadde det dårlig i Norge, men fordi jeg følte en stor frihet til å gjøre akkurat hva jeg ville i utlandet, med prøving og feiling. Jeg har ikke hatt så mye erfaring med janteloven, eller i alle fall ikke brydd meg så mye om den, men heller følt at jeg har et problem med at jeg er for forsiktig av meg. Jeg har blitt litt flinkere til å stole på meg selv.

Hvor går veien videre?

Planen min nå er å gå inn i en skrivefase, og så forhåpentligvis snart kunne gjøre min første spillefilm.

Siden saken var på trykk i ANSAnytt #3 2016 har The Art of Not Appearing fått flere priser, blant annet Best Nordic Short Film på The Nordic International Film Festival og Best Narrative Student Short på Austin Film Festival. Se flere nyheter om filmen her.

 

 

Bannerfoto: 

I våres deltok Pernille på et utveklsingsprogram til Berlin ved Deutsche Film- und Fernsehakademie, her med et «Bolex Camera». Foto: Kai Gero Lenke.

Arrangementer i USA

Se flere arrangementer