Tyskland var et av de landene som var med og grunnla ANSA for 60 år siden. Da var landet en veldig populær studiedestinasjon for nordmenn. I dag er vi et av de mindre landene, men vi håper at landet kan gjenoppdages med alt det har å by på!

Tekst: Landsstyret ANSA Tyskland, foto: Jo Gjestvang og Helge Ytterøy L'Orange. 

I løpet av disse 60 årene har Tyskland gjennomgått store forandringer, og det er mange nordmenn som har vært her til ulike tider, på lengre og kortere studieopphold. Vi har tatt en prat med Jo Gjestvang (JG) som studerte veterinærmedisin ved Tierärztliche Hochschule i Hannover fra 1977-83, og med Helge Ytterøy L’orange (HG) som var på utveksling som økonomistudent Ludwig-Maximillian-Universität i München 1993-94 for å høre hvordan deres studenttilværelse var.

Hva var ANSA for dere som norske utenlandsstudenter?

HL: Det var mange norske studenter, særlig innen medisin og veterinær. Det betød et aktivt ANSA-lag med 40-50 medlemmer, pluss en del svenske «hang-arounds» siden de ikke hadde noen egen forening.

ANSA arrangerte mye aktiviteter – alt fra fredagsøl til skiturer i Alpene, julebord og ikke minst OL-åpning i Olympiadorfen i München, mens resten av Norge var på Lillehammer. Men viktigst var nok ANSA som noen å ta kontakt med, få info om lokale forhold, bolig og slikt i forkant av at jeg skulle nedover.

JG: Jeg var medlem, men ikke aktiv i organisasjonen. Jeg deltok på noen arrangementer. Det jeg husker best er sommerleker i forskjellige byer og besøk av Ap-politiker Marit Nybakk.

I sommer arrangerer ANSA Tyskland de legendariske sommerlekene - meld deg på her!

Hva var de største utfordringene da dere studerte i Tyskland?

HL: Jeg dro ned alene som utvekslingsstudent, og tok fag litt på tvers av de tradisjonelle linjene. Det gjorde at det ikke var enkelt å komme inn i de vanlige studentgruppene og kollokviene, gjorde at det tok litt tid å komme inn og knekke den lokale «studentkoden», men det gikk seg til.

JG: Det kan høres merkelig ut, og det er kanskje et tegn på at utfordringene ikke var så store, når jeg mener at språket i begynnelsen var den største utfordringen. Jeg tror jeg må si at språket også forble den største utfordringen.

Jeg hadde hatt en del tysk på skolen før jeg ga meg i vei mot Hannover. Vi var to fra samme område og som hadde gått på landbruksskole sammen året før som hadde kommet inn. Vi reiste sammen. Satte oss på Kielferja og kjøpte hvert vårt tyske blad, Stern og Der Spiegel, for å lære litt mer tysk på turen. Vi leste litt, bladde mer og ga etter kort tid opp. Vi forsto så frustrerende lite. Vi kjøpte hver vår øl i stedet og så på utsikten.

Vel fremme i Hannover kom vi fort inn i systemet. Vi ble tatt meget vel imot av både norske og tyske studenter og tyskere i sin alminnelighet. Jeg ble de første månedene boende et godt stykke fra skolen. Like ved der jeg bodde var det ei kneipe som var preget av tyske mannlige pensjonister. Her gikk jeg inn en dag og kom, tross min magre erfaring i å snakke tysk, meget raskt i kontakt med flere eldre. Jeg følte meg svært populær og beundret, alene fordi jeg var norsk. Her tilbrakte jeg i løpet av de tre til fire første måneder mange kvelder og lærte veldig mye, både tysk, om tyskere og Tyskland.

Da jeg reiste hjem til jul etter den første høsten følte jeg med skikkelig god. Undervisningen gikk stort sett greit, jeg besto alle muntlige småeksamener som vi stadig hadde og syntes det var fantastisk artig å bo i utlandet. Denne ekstra utfordringen det var å måtte lære et nytt språk og en annen kultur, gjorde at jeg trivdes veldig godt.

Tiden gikk, jeg ble relativt god i tysk og jeg flyttet sammen med en tysk medstudent. Jeg ble også med i hans eksamensgruppe. Omgangskretsen besto nesten bare av tyskere og det kunne gå uker mellom hver gang jeg snakket norsk. Jeg ble raskt så inkorporert i denne vennekretsen, og fungerte såpass bra at jeg tror mine tyske venner stort sett glemte at jeg var norsk.

I diskusjonene vi hadde ble jeg stadig fortvilet. Jeg greide ikke å snakke like fort som mine venner, jeg brukte tid på å finne de riktige orda, av og til måtte jeg spørre, jeg hadde ikke de samme referansene som de andre hadde og jeg forsto ikke deres henvisning til deres «helt selvfølgelige» referanser fra deres barndom og ungdom. Selv om jeg var temmelig god, ble dette slitsomt og det førte til at jeg resignerte når temperaturen i diskusjonene ble høy. Jeg ble aldri like god.

Relativt sett kan dette knapt karakteriseres som et problem, men det faktum at jeg på alle andre felt følte meg som et likeverdig medlem, gjorde at denne språkbarrieren satte meg litt utenfor. I samtaler i mindre grupper skjedde dette sjelden.

Interessert i tysk? Kari studerer tysk i Tyskland, les om hennes erfaringer og mål om å bli Norges beste tysklærer!

Hva er den største gevinsten av å være utenlandsstudent i ettertid?

JG: Det er mange gevinster. Min venn som jeg bodde sammen med i tre år har jeg fortsatt hyppig kontakt med selv om det er over 30 år siden vi flyttet hver til vårt. Dette har gjort at jeg fortsatt snakker ganske bra tysk og føler at Tyskland er mitt andre fedreland. Det er alltid godt og behagelig å komme til Tyskland. Språkferdighetene har jeg stor nytte av i min nåværende jobb.

Det å ha gjennomført et studie i utlandet tror jeg gir selvtilliten et ekstra pluss. Det er utvilsomt mer arbeidsomt og krevende å gjennomføre et studie i et land med annet språk og annen kultur. Det å ha gjennomført et slikt løp tror jeg gjør en mer selvstendig.

Far til en venn av meg er dyrlege og så gammel at han var alene som dyrlege i et landlig distrikt på 1970-tallet. Han er selv utdannet på den norske veterinærhøgskole i Oslo. Han hadde vakt døgnet rundt syv dager i uka hele året gjennom. Unntaket var sommerferien. Da var det vanlig at veterinærstudenter som hadde igjen et år av studiet fikk lov til å prøve seg. Han foretrakk studenter fra Tyskland fordi han mente at de var mer selvstendig og greide å løse flere oppgaver på egenhånd. Dette er også min erfaring. Om de ungdommene som våger å dra til utlandet for å studere i utgangspunktet er mere selvstendige enn andre eller om de blir det i løpet av studietiden ute, er vanskelig å si sikkert.

Jeg tror begge deler er tilfellet. For å tørre å dra ut, er du som oftest av de mest selvstendige. Du blir ikke mindre selvstendig etter å ha greid å gjennomføre et studie ut uten å ha måttet gi opp.

HL: Akkurat det å måtte finne en måte å knekke slike «miljøkoder» som nevnt tidligere uten å ha noe støtteapparat sammen med språket er nok noe av det viktigste jeg sitter igjen med. Men aller viktigst er vennskapet – noen av mine aller beste venner fikk jeg der.

Lurer du på hvordan det er å studere odontologi i Tyskland? Peter Alstad Netland studerer til å bli tannlege i Tyskland.

Hva husker dere best fra studietiden? Hva var gøy med å studere i Tyskland?

JG: Dette er et svært vanskelig spørsmål. Jeg husker mye. Eksamener som gikk over all forventning og de som ikke gikk riktig så bra. Eksamen på 17. mai som gikk veldig bra. Dobbel lykke! Hverdagen som var grei. Den tilfredstillelse i at jeg, som en enkel gutt fra landet, greide dette å studere ute uten å bli jaget «hematt» for at jeg var utilstrekkelig.

Det var mye som var gøy. Noe av det har jeg vært inne på. Det å mestre språket ganske bra, i små sekvenser så bra at tyskere kunne spørre: «Bist du deutsch?». Det var veldig greit å bo i et annet land enn Norge for en periode. Jeg har aldri drømt om å flytte til Tyskland for godt, men jeg reiser gjerne dit.

HL: Jeg måtte studere ganske intenst for å henge med. Tror jeg leste mer på ett år i München enn tre år her hjemme. Utover det: Late lørdager med Mass i Englischer Garten, tidlig opp på søndag morgen for å være i skibakkene når de åpnet klokken ti, lange middager hos gode venner, og for meg: Regnbuestedene i og rundt Müllerstrasse.

Det var utrolig gøy å studere i utlandet, og jeg trivdes veldig godt i München. Kan definitivt anbefale München for de som vurderer Tyskland. LMU er et veldig bra universitet. Bayern er ganske konservativt og litt satt, men München er litt motpol med mange bra konsertscener, bra uteliv – mye mer enn Oktoberfest. Det er kort vei til skihelger i Alpene, og Italia er en kort togtur unna.

Gå ikke glipp av ANSA Tysklands arrangementer!

Teksten ble opprinnelig publisert i ANSAnytt #1 2016.

Les mer om ANSAs 60-årsjubileum.

Arrangementer i Tyskland

Se flere arrangementer