I fjor sommer hadde jeg veiledning med Henrik, en ung mann som drømte om å studere medisin i Tyskland. I dag studerer han medisin i Rostock i Nord-Tyskland og stortrives. Her kan du lese om hans vei til studiet.

Tekst: Toril Jøraanstad, ansvarlig for Tysklandssatsningen ved ANSA. NB: Husk at du kan bestille egen veiledning om studier i Tyskland.

Hvorfor søkte du medisin i Tyskland?

Jeg hadde lyst til å studere i utlandet og har alltid likt Tyskland som et land. Jeg visste også at de er utrolig proffe, og har god kompetanse på det meste. Jeg hadde vært en del i Berlin tidligere og tenkte at jeg kunne kombinere det å lære språk med mye moro. Muligheten for å lære et nytt språk var også veldig attraktivt for meg, og var kanskje en av de viktigste grunnene til at jeg ikke valgte Øst-Europa, hvor mesteparten av undervisningen foregår på engelsk. Tyskland er også et utrolig billig land å bo i. I mitt tilfelle betaler jeg 210€ for et stort rom i et kollektiv med alt (strøm, varme og wifi) inkludert. Mat- og drikkepriser er også utrolig gunstige.

Hvordan opplevde du opptaksprosessen?

For å være helt ærlig er dette det verste med å skulle inn i Tyskland. Det er mye papirarbeid og det skal sendes frem og tilbake til forskjellige folk. Man må virkelig holde tunga rett i munnen når man skal søke seg inn på en skole. Dette sier jeg spesielt på grunn av at det varierer stort fra skole til skole når, hvem, hva og hvor. For eksempel på mitt universitet i Rostock var det et intervju som du måtte bli invitert til. På andre skoler gjelder opptakstestene TMS eller Ham-NAT og det er viktig at man sjekker opp dette grundig før man søker. Jeg hadde for eksempel planer om å ta TMS i fjor, men gikk glipp av søknadsfristen, og tyskere viker sjeldent for frister.

Vil du studere medisin i Tyskland? Les ANSAs info om medisinstudier i Tyskland.

Hvor god var du i tysk i forkant, og hva gjorde du for å komme opp på riktig nivå?

Jeg hadde i første omgang ganske flaks. Jeg tok nemlig realfag på Bjørknes da jeg møtte en rådgiver der. Han hadde selv studert i Tyskland og ville gjerne hjelpe meg med å komme meg inn. Jeg hadde han som privatlærer i 3 måneder (2-3 timer i uken) i mens jeg gikk på Bjørknes. Han lærte meg mye av det grammatiske grunnlaget som jeg tok med meg videre da jeg flyttet til Berlin september 2015. Da startet jeg på Goethe-instituttet på B1-nivå. Deretter gikk jeg på kurs hele september, oktober og november, og hadde deretter en pause på to måneder før jeg tok en ny 3-måneds periode. Dette året er det beste jeg har hatt og å lære et nytt språk trenger på ingen måte å være kjedelig. Jeg endte med å ta en språktest som heter Test-Daf i slutten av april hvor man får en karakter på 1 til 5 i muntlig, skriftlig, høreforståelse og leseforståelse. Der fikk jeg 5-5-4-4 noe som var nok til at jeg kunne søke meg inn på medisin.

Er du fornøyd med universitetet ditt i Rostock?

Jeg er veldig fornøyd. Jeg kjente ikke Rostock noe godt før jeg startet, men har lært meg å like byen. Den er super å studere i ettersom det er masse studenter og opplegg, og skolen er utrolig profesjonell og god. Medisin er et studium som krever (spesielt de to første årene) veldig mye innsats, og da er det deilig å ikke være i en så altfor stor og livlig by, ettersom du tilbringer mye tid inne på biblioteket/lesesalen. Rostock ligger 2 timer nord for Berlin og halvannen time øst for Hamburg. Jeg gleder meg også veldig mye til sommeren ettersom det er en gigantisk strand langs hele nordsiden av byen. Byen er ca i mellom Trondheim og Bergen i innbyggertall, og du kommer deg fint rundt med sykkel. Hvis ikke kan du benytte deg av et bra utbygget og gratis (!) kollektivnett. Lærerne er utrolig dyktige og flere har skrevet lærebøkene vi benytter. De fleste av dem synes også det er spennende at jeg kommer fra Norge og hjelper meg gjerne hvis det er noe jeg lurer på uansett om det er faglig eller ikke.

Hvordan er studiet lagt opp der?

Studiet er av den eldre og konservative typen (altså ikke Modellstudiengang). Vi har først to år med førklinisk, som vil si at vi lærer det grunnleggende vi trenger før vi kan lære om sykdommer og behandling. Her er det fag som biologi, biokjemi, fysikk, kjemi, anatomi, embryologi, fysiologi, osv. Etter disse to årene tar du «Physikum» som er en avsluttende prøve før du begynner med den kliniske delen av studiet. For å kunne ta denne prøven må du ha klart alle eksamener som du har gjennom året, men ikke på første forsøk. Noe som også er viktig å få med er at du må ha hospitert på et sykehus i 3 måneder før du får lov til å ta Physikum.

For øyeblikket jobber jeg på Diakonhjemmet, men du kan også ha jobbet på sykehjem eller lignende. Godkjennelse for dette må du søke om når du har kommet inn. Når du er ferdig med førklinisk starter man med en 3-årig klinisk periode. Her jobber man tettere med sykehuset, og har mer praktisk-relaterte fag. Denne perioden er mye mer avslappet enn de to første årene. Siste året (6. året) har du et praktisk år. Her skal du jobbe 16 uker med indre medisin, 16 uker med kirurgi og 16 uker med allmennmedisin eller noe annet.

Eksamener kommer i første semester ganske tett oppi hverandre gjennom hele januar, så det gjelder å ha lest litt før denne måneden. I mitt tilfelle hadde jeg 8 eksamener på 3 uker i januar. Før jul hadde jeg to i henholdsvis terminologi (latin) og biologi. Hvis du stryker kan du ta de på nytt til våren.

Hvordan går det med tysken nå?

Tysken går veldig bra, men jeg merker jo selvfølgelig at det ikke er morsmålet mitt. Til tider er det veldig frustrerende, både i sosiale og faglige sammenhenger. Man må bare innse at man trenger mer tid enn de andre, og ikke la seg rive ned av dette.

Har du fått deg tyske venner (trives du)?

Jeg var veldig heldig når jeg fikk meg leilighet. Den første måneden bodde jeg veldig dyrt og jeg fikk lite tysk inn i hverdagen. Det var veldig vanskelig å finne leilighet og jeg måtte bo der inntil videre. I denne perioden var det også vanskelig for meg å få god kontakt med de på skolen og det var mye styr med leilighet og slikt. Etter en måneds tid fikk jeg et rom i et tysk kollektiv med 3 andre veldig hyggelige studenter. De tok godt vare på meg og tvang meg til å snakke masse hver dag. Dette gjorde at jeg fort utviklet et bedre språk og at jeg skjønte meg bedre på tyskere. Det som også er hyggelig i en litt mindre by som Rostock er at man blir tvunget til å omgås mye med andre folk. Særlig i eksamensperioder. Da sitter man ofte med mange andre og man spiser sammen (i Tysklands beste kantine!!) hver dag. Tyskere er veldig hyggelige folk og ikke så forskjellig fra nordmenn. Vi liker de samme tingene og de er glad i å ha det gøy - akkurat som oss. Det er også veldig billig å dra ut å ta noen øl og dette gjør det jo også lettere å bli kjent med folk. Jeg trives veldig godt!

Har du noen tips til kommende søkere?

Det viktigste av alt er egentlig bare å tørre å kaste seg ut i det. Det virker kanskje veldig mye med å lære språk og alle papirene til søknader og alt som skal fikses, men det er så utrolig verdt det når man får det til. Man må også huske at folk i Norge sitter mange år på skolebenken for å ta opp fag så om man bruker et år på å lære seg et annet språk er det ingenting å stresse over. Medisinstudiet er også et studium som krever selvdisiplin og modenhet, og jeg tror ingen har vondt av å komme seg ut å oppleve ting. Det året jeg lærte tysk ble jeg kjent med utrolig mange morsomme og interessante mennesker, og det å lære tysk ble bare en bonus ved en ellers spennende reise. Du får også støtte av lånekassen til å ta et tilretteleggingssemester, der du går opptil 11 måneder på en språkskole og lærer deg tysk.

Alt i alt er jeg superfornøyd med studiet, og det går ikke en dag hvor jeg angrer på å ha valgt Tyskland. Mange norske leger og overleger har dessuten utdannet seg i Tyskland og kjenner til utdanningen og det høye nivået.

Hvis du som leser dette har spørsmål om medisinstudier i Tyskland, kan ANSA formidle kontakt med Henrik. - Ta kontakt med meg på toril@ansa.no.

 

Fotografier av Rostock: wolfro54/Flickr.com