Tross en generell økning i antall norske utenlandsstudenter, viser endelige Lånekassetall for studieåret 2008/2009 at det er frafall av studenter i flere viktige land hvor engelsk ikke er førstespråk. ANSA – Samskipnaden for norske studenter i utlandet – fremhever behovet for bedre tilrettelegging for studier i ikke-engelskspråklige land.
- Det er positivt med en generell økning, men vi er ikke overrasket. ANSAs informasjonssenter betjente i 2007 nesten 11 000 henvendelser, noe som ga et tydelig signal om stor interesse for utenlandsstudier i tilløpet til forrige studieår, sier president i ANSA, Karoline Myklebust.
- Det er imidlertid tankevekkende at antallet fortsetter å stupe i flere land som er viktige for Norge og hvor det finnes mange læresteder av høy kvalitet, påpeker Myklebust.
Verst er utviklingen hos noen av Norges fremste handelspartnere, Tyskland og Frankrike. Her har antallet har falt med 15-20 prosent til henholdsvis 258 og 201 norske helgradsstudenter. Til sammenligning var det for ti år siden over 800 helgradsstudenter bare i Tyskland.
Fordelt på hundrevis av universiteter og høgskoler i Tyskland og Frankrike finnes det i dag rundt 500 000 internasjonale studenter, men norske studenter utgjør stadig en mindre del av den enorme internasjonale studentmassen.
- Nå må det settes i verk tiltak tidligere i utdanningsløpet som gjør at fremtidige studenter får øynene opp for utdanningsmulighetene i disse landene. I tillegg må det gis bedre mulighet for å tilegne seg språkkunnskaper i forkant av studiene, sier Myklebust.
- ANSA mener derfor det vil være galt av Regjeringen å avvikle Lånekassestøtte til et språklig tilretteleggingssemester, noe som ble varslet i internasjonaliseringsmeldingen. Nedgangen tyder tvert i mot på at ordningen bør utvides.
Lånekassetallene viser også nedgang i antall helgradsstudenter i Asia og Latin-Amerika. Studenter som ønsker å ta utdanning i ikke-vestlige land, blir forhindret av manglende studiestøtte til det første studieåret.
- Det er merkelig at Regjeringen ikke har vært villig til å gjøre det mulig for norske studenter å ta en hel bachelorgrad i ikke-vestlige land som utgjør satsningsområder for Norge. At studentene selv er tvunget til å betale for det første året, er et åpenbart mobilitetshinder, sier Myklebust.
Den generelle økningen i antall utenlandsstudenter i 2008/2009 skyldes for det meste at flere av hjemmestudentene drar på ut på utveksling. Nærmere 400 flere studenter fikk sjansen til utenlandsopphold i fjor enn året før.
- Dette er et lyspunkt. ANSA synes det er flott at internasjonaliseringsarbeidet på norske universiteter og høgskoler har gitt gode resultater, avslutter Myklebust.