Fra-og-med skoleåret 2015-2016 vil både stipend- og låneandelen av skolepengestøtten for utenlandsstudenter justeres i takt med valutasvingningene.

Dette var saken om valutajustering

Norske studenter i utlandet får utbetalt sine stipender og lån i norske kroner, men må betale skolepenger, husleie og alt annet til livets opphold i pund, euro, dollar, renminbi, real og andre valutaer. Norge er et lite land og den norske kronen en liten valuta sårbar for store svingninger. For mange studenter kan svingningene bety at de plutselig har mye mer penger mellom hendene enn de opprinnelig så for seg. For like mange betyr en svekket krone at de ikke lenger har penger til å betale husleie eller at skolepengene øker med titusener av kroner i løpet av et lite høstsemester. ANSA ønsker å fjerne denne usikkerheten. 

Slik var situasjonen

Stortinget har vedtatt at alle studenter i Norge og utlandet får den samme summen for å bo og leve, og at det bare er tilleggsstipendet og stipenddelen av skolepengestøtten som kan valutajusteres. Justeringen skjer for utenlandsstudenter som betaler skolepenger i valutaer som styrker seg med mer enn én prosent i forhold til den norske kronen fra 1. april. Du vil aldri få mindre stipend fra Lånekassen selv om kronen styrker seg. [1] Dagens finansieringsordning fører til usikkerhet og liten av grad av finansiell forutsigbarhet blant norske studenter i utlandet. Hvert år blir hundrevis av studenter rammet av valutasvingninger, med den konsekvens at de ikke har nok midler til å betale hele skolepengesummen. ANSA foreslår derfor å endre dagens stipend- og låneordning.

Det er kun støtte til skolepenger som kan bli valutajustert. Stortinget har vedtatt at alle studenter i Norge og utlandet får den samme summen til å dekke bo- og levekostnader (8 900 kroner i måneden), dette beløpet er altså ikke omfattet av ordningen.

Lånekassen bruker gjennomsnittet av daglige midtkurser for mars som utgangspunkt for beregning av skolepenger. Denne kursen settes 1. april. Lånekassen ser på kursutvikling måned for måned etter dette. Dersom gjennomsnittskursen for de påfølgende månedene viser at norske kroner (NOK) etter 1. april svekker seg med mer enn én prosent i forhold til den aktuelle utenlandske valutaen, vil ny kurs bli lagt til grunn for tildeling av skolepengebeløpet. Dersom NOK har styrket seg, eller ikke har svekket seg med mer enn én prosent siden 1. april, vil fremdeles kursen satt 1. april gjelde. Ved utbetalingstidspunktet ser Lånekassen på gjeldende gjennomsnittskurs for måneden før. Dersom NOK har svekket seg med mer enn én prosent i forhold til den kursen som ble lagt til grunn for beregning av skolepengebeløpet ved tildelingstidspunktet, vil stipenddelen av skolepengebeløpet valutajusteres ved utbetaling.

Det finnes flere alternative løsninger for å sikre at studentene får nok lån og stipend til å betale skolepenger ved studiestart. De to foreslåtte alternativene skissert under, vil sikre en tryggere studietid og mer forutsigbar studiefinansieringsordning for norske studenter, uten at staten blir belastet økonomisk.

1. Valutajustering av samlet lån og stipend, regulert ved justering av stipendet. 

ANSA foreslår at det kompenseres for endring i valuta for både stipend- og låneandel, ved å justere stipendet. Dersom kronen svekkes med mer enn én prosent i forhold til utenlandsk valuta, vil stipendet bli oppjustert tilsvarende endring for både lån- og stipendandel, i motsetning til kun stipendandelen ved dagens ordning. Dersom kronen styrkes, nedjusteres stipendet på samme måte. Valutadifferanser vil over tid jevnes ut, og staten vil dermed ikke bære noen økonomisk risiko eller tap.

2. Valutajustering av lån, ved å øke lånesummen og utstede ut nytt gjeldsbrev.

Alternativt foreslår ANSA et system der lånesummen økes tilsvarende endring i valuta og nytt gjeldsbrev utstedes. Dette betyr at studentene vil være sikret nok midler til å betale det skolepengebeløpet som kreves, til tross for en eventuell svekkelse av den norske kronen i forhold til utenlandsk valuta.

[1] Statens lånekasse for utdanning, 2010