Fra-og-med høsten 2016 vil studenter som tar en PhD i utlandet få like gode støtteordninger som mastergradsstudentene.

Støtteordningene som eksisterer for de som ønsker å ta en PhD i utlandet i dag står ikke i stil med ordningene for studenter på bachelor- og master-nivå. I Norge er doktorgradsstipendiater ansatt ved universitetene og mottar lønn på linje med amanuensiser og professorer. Dette er ikke en vanlig ordning globalt. De fleste steder er de som tar doktorgrad regnet som studenter på linje med de på lavere grader. Det betyr for det første at de ikke får lønn, slik man gjør i Norge, og for det andre at de ofte må betale skolepenger.

Studenter som tas opp på doktorgradsprogrammer har allerede en lang utdannelse, med dertil studielån, i bakhånd. Samtidig har de klatret til det mest internasjonaliserte nivået i forskningsverden. Ingen forskere i dag sitter alene på kontoret sitt og tenker kloke tanker i ensomhet. Forskningen er internasjonal og grenseløs. Dersom vi skal bygge opp konkurransedyktige sentre for forskning av fremragende internasjonal standard er vi avhengig av impulser og erfaringer fra høyeste nivå utenlands. Ønsker vi at norske fremtidige forskere skal reise ut og ta forskningsutdannelsen sin ved de fremste universitetene innen sitt felt er vi avhengig av å legge økonomisk til rette for det.

ANSA har flere ganger uttalt at vilkårene for å ta PHD-utdanning i utlandet må bedres. De siste tallene fra Lånekassen viser at det i studieåret 2012-2013 kun var 184 stipendiater i utlandet. [i] Regjeringen har flere ganger uttalt at man ønsker flere studenter til utlandet, samt at man ønsker at de norske forskningsmiljøene skal bli verdensledene. ANSA mener at en viktig forutsetning for å oppnå dette er å sørge for at flere reiser ut, særlig på doktorgradnivå. I dette notatet presenteres flere ulike tiltak som vil sørge for bedre vilkår for denne gruppen.

Bedring av de økonomiske vilkårene

PHD-utdanninger i utlandet er helt annerledes enn her hjemme i Norge. Mange utdanninger går over flere enn to år, og er mye mer studieknyttet enn de norske. Det vil si at de regnes som studenter i større grad, og mange får ikke en betalt stilling slik de gjør her i Norge. Vi mener derfor støtteordningene bør utvides, og forbedres.

Som stipendiat har man i dag bare mulighet til å få skolepenger dekket i form av lån. I motsetning til master og bachelorstudenter, som mottar stipend på skolepengene. Dette innebærer at stipendiatene kan riskere å måtte ta på seg en enda større gjeldsbyrde ved å velge å ta sin utdanning i utlandet.  På dette nivået har allerede studentene opparbeidet et nokså stort lån, gjennom minimum 5 år utdanning, og dermed kan denne terskelen blir veldig høy.

For mange er PHD – utdanning ikke et naturlig valg, og dermed kan det ta tid før studenten finner ut at det er denne veien man ønsker å gå. Vi opplever derfor at mange allerede har studert over den tidsrammen hvor det er mulig å få støtte fra Lånekassen. Studentene kan innvilges to ekstra år til PHD- utdanning, utover de 8 maksimale årene med støtte fra Lånekassen. ANSA har flere ganger tatt til ordet for at dette utvides til fire år. En slik utvidelse vil ikke angjelde veldig mange, men det vil sikre at de som ønsker å dra faktisk har mulighet til å dra.

Flere tilrettelagte avtaler i regi av forskningsinstanser her i Norge.

Mange institusjoner er nokså gode på utveksling av studenter på bachelor og masternivå, men kun et fåtall har gode avtaler på Phd-nivå. Dette er helt nødvendig for at stipendiater skal ha økonomisk mulighet for å reise. I tillegg til avtaler ønsker ANSA at flere velger å ta hele graden ute. Det har av flere blitt foreslått en ordning med en kompetansepott underlagt f.eks. Forskningsrådet, hvor stipendiater kan søke om midler til å gjennomføre en hel Phd. -grad i utlandet. ANSA stiller seg meget positive til en slik ordning.  

Bedre veiledning, synlighet og tilrettelegging.

I tillegg til tiltakene ovenfor mener ANSA at muligheten omkring Phd-utdanning i utlandet må tydeliggjøres og tilrettelegges bedre. Det må finnes bedre veiledning på utdanningsinstitusjonene, og ANSA savner et kompetanseløft blant norske institusjoner på hvilke muligheter det finnes for Phd-utdanninger i utlandet. Norge trenger et offentlig ordskifte om viktigheten av å hente hjem kunnskap fra utlandet, kanskje særlig på dette nivået.

ANSA ønsker

  • Stipendiater skal få stipend på skolepengestøtten, på lik linje med bachelor og masterstudentene.
  • Ordningen med forsinkelse på to ytterliger år utover 8 års-rammen utvides til fire år.
  • Det skal opprettes flere utvekslingsavtaler på PHD-nivå mellom norske og utenlandske institusjoner
  • Det opprettes en kompetansepott for stipendiatstillinger i utlandet.
  • Regjeringen prioriterier bedre informasjon, veiledning og tilrettelegging for PHD-utdanning i utlandet.

[i] Statistikk hentet fra Lånekassen.