Nå blir det støtte til et helt år med språkstudier i alle ikke-engelskspråklige land.

I forbindelse med lanseringen av Panorama, Kunnskapsdepartementets strategi for utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016-2020), har departementet lagt opp til å øke støtten for språkopplæring ved å endre den fra et semester til et helt år i alle ikke-engelskspråklige land.

- Dette er en gledelig, fremtidsrettet og helt nødvendig satsning, sier ANSA-president Jakob Aure. - Språk er nøkkelen til kunnskap, og jeg ville vært svært overrasket om en styrking av språkopplæringen ikke hadde inngått i en slik satsning.

- Mer enn 9 av 10 nordmenn som studerer på helgrad i utlandet studerer enten i et engelskspråklig land, på engelsk i et ikke-engelskspråklig land eller i et annet land i Skandinavia, sier Aure. - Dette er en altfor skjev fordeling. Vi trenger flere som studerer på andre språk enn engelsk, vi trenger folk som har studert på kinesisk og på portugisisk, Vi trenger også et løft for språkene tysk og fransk, og vi trenger folk som snakker arabisk og hindu, fortsetter Aure.

Manglende satsning på kunnskap der kunnskapen er størst.

Satsningen på språk vil senke terskelen for å studere i utlandet, men Regjeringen kunne gjort mer på forskningsfronten. I regjeringserklæringen skrev Høyre og Frp at Norge må investere i utdanning og kunnskap for å kunne hevde oss i den internasjonale konkurransen og: «I et globalt arbeidsmarked har det stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet». Dagens forslag til statsbudsjett for 2016 tilbyr lite på et område hvor det ikke skal mye til for å bli bedre.

Regjeringen lanserte i fjor Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2015-2024, med mål om at Norge skal ha verdensledende forskingsmiljøer. ANSA har derfor forventet og oppfordret Kunnskapsdepartementet til å styrke støtten til doktorgradsstudenter i utlandet, slik at de kan hente hjem kunnskap verdensledende forskningsmiljøer i utlandet. Regjeringen har imidlertid ikke valgt å bruke pengene der de ville fått størst effekt, og det er ingen satsning på norske forskerspirer i utlandet i statsbudsjettet.

- Det er for dårlig at regjeringen ikke velger å gjøre noe med støtteordningene for doktorgradsstudentene, sier ANSA-president Jakob Aure. - Det er i dag enormt mye mer lukrativt for svært mange å ta en doktorgrad i Norge enn i utlandet. Samtidig vet vi at for uten om noen hederlige unntak så er det utenfor Norge at den virkelig grensesprengende forskningen gjøres. Jeg synes det er merkelig av en regjering som sier de vil satse på kunnskap at de ikke satser mer der kunnskapen er størst.

ANSA har foreslått for Kunnskapsdepartementet at norske doktorgradsstudenter i utlandet skal få like mye i stipend som mastergradsstudentene. Det ville kostet ca. 3,3 millioner kroner i året.

- Vårt forslag ville vært et tydelig signal fra regjeringen om at de vil ha flere på doktorgrad i utlandet, sier Aure. - Det ville fortsatt vært mange flere insentiver for å ta PhD i Norge, men stipendet ville vært et lite skritt i riktig retning. Det ville også fjernet forskjellsbehandlingen i støtteordningene mellom mastergrads- og doktorgradsstudenter.

Setter sin lit til Venstre og Krf

- Nå setter vi vår lit til Venstre og Krf, sier Aure. - Vi vet at forskning og høyere utdanning er viktig for dem, og spesielt for Venstre. Så jeg håper dette er noe Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide vil ta med seg inn i budsjettforhandlingene.