Etter å ha jobbet med saken i 29 år fikk vi endelig gjennomslag for full førsteårsstøtte for fire-årige bachelorgrader. Dette gjelder fra-og-med høsten 2015.

Dette var saken om førsteårsstøtte

Kostnad

- Totalt ved en økning på 20 % i forhold til det som allerede er forventet for 2015: 21,8 mill
Herav til stipend: 6,8 mill
Herav til lån: 15 mill.

The American Dream er fortsatt studentdrømmen for mange ungdommer, og for en generasjon siden i så stor grad at norske myndigheter mente at for mange valgte å dra til USA fremfor andre land. For å sikre en god internasjonal spredning av norske studenter ble støtten til det første året på bachelor-graden, det såkalte “freshman”-året, kuttet i 1985. Etter nesten 30 års arbeid fikk ANSA på statsbudsjettet for 2014 gjennomslag for at det første året igjen skulle være støtteberettiget. Gjennomslaget kom imidlertid med en kraftig begrensning. Hovedregelen er fortsatt at Lånekassen ikke gir støtte til Freshman-året, heter det på Lånekassens hjemmesider.

Unntaket er universiteter som er rangert på følgende rangeringslister

Det gis i dag støtte til andre til fjerde året på rundt 1300 amerikanske universiteter og høgskoler, men bare en brøkdel av dette på freshman-året på grunn av bruken av rangeringslistene. Formålet med rangeringslistene er å sikre kvaliteten på utdannelsen.

Rangeringslistene måler ikke studiekvalitet

ANSA mener rangeringslistene er et dårlig verktøy til å sikre at norsk ungdom studerer ved universiteter med høy studiekvalitet, fordi plasseringen på de forskjellige rangeringene i liten grad er basert på undervisningskvaliteten på bachelor-nivå. European University Association har gitt ut Global University Rankings and Their Impact Report 1 (2011) og Report 2 (2013)[1] hvor de kritisk gjennomgår de store rangeringslistene og metodologien deres. For norske studenters del er det viktigste hvor bra undervisning de får på lavere grad. Dette måles sjeldent av rankinglistene. Kriteriene varierer fra liste til liste, men noen opplagte svakheter åpenbarer seg. (Hentet fra EUA Report 1)

[1] http://www.eua.be/eua-work-and-policy-area/quality-assurance/transparency-and-rankings-activities/Rankings-review.aspx

  • Rangeringene måler i hovedsak forskning, ikke undervisning.
  • Rangeringene måler ikke alle 17.000 universiteter, men bare et mindre utvalg. (ARWU ca. 1000)
  • Undervisningsindikatorene er stort sett proxy-indikatorer og i beste fall indirekte. Indikatorer som foreleser/student-ratio kan lett manipuleres.
  • Metodikken for bruk av siteringer som indikator favoriserer naturfag og medisin over ingeniørfag og ignorerer nesten fullstendig humaniora og samfunnsfag.
  • Bruken av siteringer gir engelskspråklige universiteter en fordel over resten av verden.
  • Deler av enkelte rangeringer er basert på peer review i form av nettundersøkelser, i praksis en undersøkelse i universitetenes rykte blant akademikere. (THE)
  • Listene slår store universiteter sammen til en enkel poengsum uten å få frem at “middelmådige” læresteder kan ha glimrende miljøer i enkelte fag

Phil Baty, redaktør i THE World University Ranking, har selv gitt tydelig uttrykk for grunnleggende svakheter ved rangeringslistene og advarer myndigheter mot å bruke dem som politiske styringsverktøy.[1]

Når THE-redaktøren selv påpeker grunnleggende svakheter ved rangeringslistene og faren ved den forenkling og innsnevring listene representerer mener vi dette er signaler styresmaktene bør ta på alvor.

Those of us who rank must also be outspoken about the abuses, not just the uses, of our output. There is no doubt that global rankings can be misused […]. “Global university ranking tables are inherently crude, as they reduce universities to a single composite score. […] One of the great strengths of global higher education is its extraordinarily rich diversity, which can never be captured by the THE World University Rankings, which deliberately seek only to compare those research-intensive institutions competing in a global marketplace. [...] No ranking can ever be objective, as they all reflect the subjective decisions of their creators as to which indicators to use, and what weighting to give them. Those of us who rank need to work with governments and policy-makers to make sure that they are as aware of what rankings do not – and can never – capture, as much as what they can, and to encourage them to dig deeper than the composite scores that can mask real excellence in specific fields or areas of performance. […] Rankings can of course have a very useful role in allowing institutions […] to benchmark their performance, to help them plan their strategic direction. But [rankings] should inform decisions – never drive decisions. - Phil Baty

[1] Global University Ranking Report 2, s. 20 

Gi NOKUT ansvaret

Ikke alle universiteter er like gode, og ikke alle er gode nok. Litt avhengig av hvordan man teller er det ca. 17 000 universiteter og høgskoler rundt omkring i verden[1] og rundt 7 000 bare i USA. På samme måte som at ikke alle institusjoner i Norge holder høy nok akademisk kvalitet til at de som studerer der får lån og støtte fra Lånekassen holder heller ikke alle i USA høy nok kvalitet. Council for Higher Education Accreditation (CHEA), det nærmeste USA har et NOKUT, har akkreditert ca. 3 500 universiteter og høgskoler. Av disse 3 500 er ca. 1 700 NOKUT-godkjent. ANSA mener NOKUT er den rette instans til å vurdere om et universitet har god nok undervisning på laveregradsnivå til at staten skal støtte norsk ungdom som ønsker å studere der, ikke en liste over universitetenes forskningskvalitet.

[1] Global University Ranking Report 1, s. 13

Flere studenter til USA

I regjeringens politiske plattform skriver regjeringspartiene at “I et globalt arbeidsmarked har det stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdannelsen i utlandet” og “regjeringen vil innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA”[1]. ANSA er helt enig i regjeringens syn på viktigheten av utenlandserfaring og akter å ta dem på ordet på førsteåresstøtte.

Flere studenter til ikke-vestlige land

Dersom vi som nasjon skal få tilgang på den kompetanse og kulturelle forståelse vi trenger for å handle og samhandle med land utenfor vesten er det avgjørende at norske studenter også velger ikke-vestlige land som studieland. Regjeringen Stoltenberg 2 åpnet gradvis for å innføre førsteårsstøtte til fireårig bachelor-grad i ikke-vestlige land, og Solberg-regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at de vil gjøre det samme.

En viktig kilde til rangeringene er graden av siteringer forskere ved det enkelte universitet har i internasjonale tidsskrift. Utover at dette i seg selv sier svært lite om kvaliteten på undervisningen har det i seg en innebygd nedvurdering av ikke-engelskspråklige universiteter. Med bruken av rangeringslister vil mange gode ikke-vestlige universiteter være uaktuelle fordi forskningen og undervisningen foregår på f.eks. russisk, portugisisk, arabisk eller kinesisk, og Norge og norske studenter frarøves muligheten til å erverve seg sårt tiltrengt språkkompetanse.

ANSA vil

  1. Innføre full førsteårsstøtte på studier i USA og ikke-vestlige land.       

  2. Fjerne bruken av rangeringslister og overføre autoriseringsansvaret til NOKUT.