Til tross for vekst i den totale studentmassen og all time high i antall Erasmus-studenter drar færre på utveksling enn tidligere.

Siden årtusenskiftet har antall norske studenter som tar deler av utdannelsen i utlandet økt kraftig. Fra i overkant av 4200 utvekslingsstudenter i 1999-2000 har tallet i dag nesten doblet seg til over 8000. De to siste årene har imidlertid veksten stoppet helt opp.[1]

 

I skoleåret 2012-2013 var det 198.251 studenter ved norske universiteter og høgskoler. [2] 8.116 av dem dro på utveksling det året. [3] I 2013-2014 hadde antall studenter økt til 204.479, en vekst på 3 prosent[4], mens antall utvekslingsstudenter sank for første gang siden 2006, med 7,5 prosent til 7.514.[5]

Hvor drar studentene?

Erasmus-programmet har en all time high i antall deltakere, og rundt en femtedel av de som drar på utveksling reiser nå gjennom en Erasmus-avtale. SIUs årsrapport viser at 1692 norske studenter dro på Erasmus-opphold i 2011-2012, mot 1410 i 2008-2009.[6]

I 2013-2014 tok 2.775 studenter deler av utdannelsen i et ikke-vestlig land. Dette utgjør 37 prosent av alle utvekslingsstudentene det året, og er en fremgang fra 25 prosent året før. Desidert flest, 422 studenter, 15 prosent, dro til Tanzania, mens 185 dro til Kina. Dette er en nedgang fra 309 året før for Kina.[7] Til sammenligning dro 2321 til et europeisk land, 1448 til USA og 751 til Australia.[8]

Hvem sender studentene ut?

Det største hinderet mot utveksling er ikke økonomi, selv om incentiver kan være til hjelp, men strukturer og holdninger. Altfor ofte er det ikke mulig å dra på utveksling fordi studiet er lagt opp med obligatoriske emner i samtlige semestre. NTNU er et godt eksempel på en institusjon som har forstått dette problemet. De skriver i sin internasjonale handlingsplan at «NTNUs studieprogrammer skal identifisere ett semester eller ett år i studieløpet der det er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling.»[9]

De fleste norske universiteter og høgskoler har en årlig utveksling på mellom 1 og 4 prosent. Det betyr at i løpet av en bachelorgrad (3 år) drar mellom 3 og 12 prosent av studentene på utveksling. NHH ligger i en klasse for seg, med 10 prosent utveksling i 2008 og nesten 16 prosent i 2014. Går vi nærmere inn i tallene skjuler det seg imidlertid store forskjeller internt på institusjonene. Høgskolen i Ålesund har ligget på rundt 1,4-1,5 prosent de siste årene ene og alene takket være Avdeling for internasjonal business. De andre avdelingene har ligget godt nede på 0-tallet.

Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen har vært oppe på 9,5 prosent og ligger jevnt noen prosentpoeng over snittet der. Til sammenligning har Juridisk fakultet i Oslo de siste årene ligget mellom 1,8 og 2,8 prosent og dermed bidratt til å dra ned snittet ved UiO.

Konklusjonen er at bortsett fra NHH er ikke norske universiteter og høgskoler flinke nok til å sende studentene på utveksling, selv ikke UiB, BI og NTNU som ligger et lite hestehode foran resten.

Virkemidler

De viktigste virkemiddelet for å få flere til å dra på utveksling ligger ikke hos politikerne, men på den enkelte institusjon. Det to viktigste virkemidlene er struktur og forventninger. Institusjonene må, som blant annet NTNU har forstått, strukturere gradene på en slik måte at det legges opp til å reise ut. Er det et program med 30 frie poeng bør de legges i samme semester, ikke spres utover to eller tre semestre. Å like gjerne kalle dette semesteret for «utvekslingssemester» kan skape en forventning i seg selv. Man bør tilstrebe god tilrettelegging av informasjon fra studentene begynner på universitetet, enkle prosesser og ha en stor nok tillit til samarbeidsinstitusjonene til at fagene deres godkjennes automatisk. Like viktig er signalet studentene får fra alle som jobber ved institusjonen, fra vitenskapelige assistenter til rektor, om at utveksling er en naturlig del av studiet og noe som forventes av studentene. Storting og regjering styrer imidlertid de økonomiske virkemidlene.

 

Økonomiske incentiver

I forslaget til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler foreslår ekspertgruppen å øke satsen institusjonene får per inn- og utreisende student fra 8.000 til 10.000 kroner. I tillegg foreslår de en tilleggssats på 4.000 kroner for hver student som drar på utveksling gjennom en Erasmus+-avtale.[10] Vi mener dette er et tydelig signal om at utveksling skal prioriteres, men at forslaget burde spisses og at Kunnskapsdepartementet (KD) burde sette opp tydelige målsetninger som en del av incentivordningen.

Geografisk spissing

KD jobber med en egen strategi for utdanningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan (BRIKS+J). Som en del av denne strategien mener vi at utvekslingsstudenter til disse landene bør utløse ekstrabevilgninger på samme måte som Erasmus+-bonusen.

Tydelig målsetning

Det er ikke nok å oppfordre institusjonene til å sende «flest mulig» på utveksling. Det er nødvendig å tallfeste konkrete mål og sette en tydelig premiering for de som når målene så institusjonene har noe å strekke seg mot. Vi ber derfor KD om å tallfeste mål for inn- og utveksling og sette en dato for når målene skal være nådd samt å avsette en belønning for måloppnåelsen. For at alle læresteder skal ha realistiske mål å strekke seg etter kan det foreligge flere satser for forskjellige trinn av måloppnåelse.

Våre mål

Et sentralt mål i Kvalitetsreformen er at institusjonene skal tilby studieopphold i utlandet som en del av gradsstudiet for studenter som ønsker det.[11] Gjennom utveksling av kunnskap, ideer og kultur bidrar studentmobilitet til økt kvalitet i høyere utdanning. ANSA mener at alle studenter i Norge skal ha muligheten til å ta deler av utdannelsen i utlandet. Det er avgjørende at byråkratiske hindre for mobilitet bygges ned og at lærestedene selv tar initiativ til at deres studenter reiser ut.

ANSA vil at:

  • Minst 17.500 studenter fra norske institusjoner skal ta minst ett semester i utlandet i 2018.
  • Studentene skal ha krav på en forhåndsgodkjenning av studier i utlandet.
  • Institusjonene må gis bedre insentiver for å bidra til studentmobilitet.
  • Kunnskapsdepartementet må tallfeste ett eller flere mål om utveksling og dato for når målet eller målene skal nås, og premiere de institusjonene deretter.

Kontaktinformasjon

President Jakob Aure, president@ansa.no, tlf. 90 65 11 56
Politisk rådgiver Øystein Holm-Haagensen, oystein.holm-haagensen@ansa.no, tlf. 92 81 77 25



[1] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2012-2013/studenter-i-utlandet-2012-2013/historisk-oversikt---studenter-i-utlandet/

[2] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/Elever-og-studenter-i-Norge/kjonn-og-alder-1213/

[3] http://lanekassen.no/Global/Statistikk/utlandsheftet_2013.pdf

[4] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/Elever-og-studenter-i-Norge/kjonn-og-alder-1213/

[5] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2013-2014/studenter-i-utlandet-2013-2014/

[6] SIU Rapport 2/2013 Internasjonalisering ved norske universiteter og høyskoler 2012

[7] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2013-2014/studenter-i-utlandet-2013-2014/

[8] http://lanekassen.no/nb-NO/Toppmeny/Om_Lanekassen/Statistikk/utdanning-i-utlandet-2013-2014/studenter-i-utlandet-2013-2014/

[9] http://www.ntnu.no/internasjonal-handlingsplan

[10] Hægeland, Torbjørn m.f. (2015) Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler, Kunnskapsdepartementet, Oslo, s. 108-109

[11] St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning, s. 57