Vår fantastiske organisasjon fyller 60 år i september. Det er litt av en bragd for en organisasjon som på sin første pressekonferanse kunngjorde at de hadde som mål å likvidere seg selv!

Tekst: Ole Kristian Bratset, Faksimile VG, Nationen, ANSAnytt. Opprinnelig publisert i ANSAnytt #1 2016.

Grunnet mangel på studieplasser i Norge, måtte mange nordmenn reise til utlandet for å få utdannelsen de ønsket i 1956. ANSAs mål var derfor å gjøre seg selv overflødig. Derfor mener jeg at man på mange måter kan kalle ANSA en svært vellykkede fiasko, vi har totalt mislyktes med å likvidere oss selv, men vi kan vise til mange bragder som har vært med å skape en bedre hverdag for norske studenter i utlandet, både økonomisk og sosialt. Det synes derfor opportunt, i forbindelse med vårt «Diamond-jubilee», å forsøke på en oppsummering av vår historie.

1950-tallet: Den spede begynnelse

Allerede tidlig på 1950-tallet hadde norske studenter begynt å organisere seg i lokale foreninger i sine respektive land, man hadde blant annet en norsk studentforening i Utrecht i Nederland og flere foreninger rundt om i Tyskland. I Tyskland hadde man også begynt å samkjøre disse gruppene noe, hvilket resulterte i Nordische Akademische Verein in Deutschland (NAVD).
Halvard E. Sæther var på dette tidspunkt tilsatt ved kontoret for kulturelt samkvem med utlandet, som var underlagt Utenriksdepartementet, og møtte her representanter fra NAVD som meldte om de samme problemene. Det var sli Sæther ble her klar over potensialet for å samle organiseringen slik at en kunne bringe frem saker på alles vegne. I den samme perioden hadde Jarle Rotevatn i Lånekassen arbeidet med en idé om lokale lånekassekontorer på ulike studiesteder i utlandet. Rotevatn og Sæther kom i kontakt og la sammen ut på en turné i Europa for å besøke studiesteder der nordmenn opphold seg for å lufte interessen for sine respektive ideer. Turneen hadde tent interessen blant nordmenn i utlandet og NAVD inviterte nå de ulike gruppene norske studenter i Tyskland, Østerrike og Sveits til et forberedende møte i Darmstad den 16. juni 1956.

I Darmstad ble de ulike gruppene enige om å organisere seg i en felles organisasjon hvor lokale grupper skulle velge sine representanter som skulle møtes i et landsstyret som igjen skulle være et bindeledd til sentrale organisasjonen de så for seg i Oslo. Darmstad-forslaget ble så videreformidlet til alle foreningene på kontinentet og Norsk Studentsamband (NSS) ble spurt om å bistå med avviklingen av et konstituerende møte. Innbydelse ble sendt til gruppene man kjente til i Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Skandinavia og USA ble ikke tatt med på dette tidspunkt fordi man ønsket å se hvilke resultater man kunne oppnå innenfor et begrenset område. Innen generalkonferansen hadde det kommet flere forslag til både økonomien og organiseringer fra henholdsvis Zuirch og Karlsruhe. Ragnar Evensen Jr., ANSAs første formann, uttalte til ANSAnytt i 1991 at konferansen ble avviklet på en utmerket måte, mye takket være ordstyreren Magne Lerheim.

Den 4. september 1956 var ANSA et faktum, etter to dager med intens debatt. Interimsstyret besto av studenter fra Sveits, Vest-Tyskland, Skottland og Nederland. De mest presserende sakene som måtte løses var; fremskaffelse av økonomisk grunnlag for driften det første året, inntil kontingenten kunne trå til for fullt, oppbygging av et sekretariat i Oslo og organisering av ANSA i de forskjellige studielandene. Det var altså ingen liten oppgave de sto overfor. De evnet å skaffe til veie midler fra ulike organisasjoner og fikk i stand et kontorfellesskap med NSS, Norsk Student Samband. Halvard Sæther ble valgt av interimsstyret som ANSAs første generalsekretær, dog ikke i fast lønnet stilling. Sæther satt i stillingen til 15. januar da Johan R. Ringdal ble ansatt som felles generalsekretær for ANSA og NSS.

En av de viktigste sakene i ANSAs tidlige periode var reiserabatter. Flyvninger og andre former for internasjonal reise var på denne tiden langt dyrere enn dagens billigflyvninger med Ryanair og Norwegian, hvilket resulterte i at ANSA brukte mye tid på å anskaffe reisemoderasjoner. ANSA drev i en årrekke med chartring av fly og koordinering av lokale foreningers chartring av fly for å sikre enklere og rimeligere transport hjem. Av interesse har artikkelforfatter vært i kontakt med SAS i dag og fått opplyst om priser, og det er tydelig at dette ikke ville vært hensiktsmessige med dagens lave prisnivå på ruteflygninger. Charter fra London til Oslo i julen ville ha kostet 298 000 hver vei for et fly med kapasitet på 120 passasjerer.

1960-tallet: Pangstart og tilnærmet økonomisk likestilling

ANSA hadde kommet godt i gang i 1960, og det tok ikke alt for mange år før man kunne registrere viktige seire, som reisestipend for Europa i 1962 og skolegebyrstipend og reisestipend for USA og Canada i 1963. Det gikk faktisk så bra at på representantskapsmøtet (generalforsamling) i 1962 kunne daværende president Erik Knutstad meddele at dette møtet ville arte seg mer som et oppsummeringsmøte enn de tidligere i og med at ANSA hadde oppnådd sine primære mål, nemlig en tilnærmet økonomisk likestilling med hjemmestudentene. En annen kontrast til dagens generalforsamlinger er at alle valg til hovedstyret, da sentralstyret, var enstemmige. Det var også ved møtet i 1962 at ANSAs orden Vaganten ble offisielt stiftet, etter at forslaget ble fremlagt i 1960 av Carsten Aase.

1970-tallet: Nye målsettinger

En ad hoc-komité slo fast i 1970 at ANSA skulle fortsette arbeidet for utbygging av høyere læresteder i Norge, og sådan fortsette å jobbe for å gjøre seg selv overflødig. Dette var derimot i ferd med å endres. Det var på 1970-tallet at ANSA slo fast at det ikke lengre skulle være et mål og gjøre seg selv overflødig, snarere tvert imot. Det skulle være et uttalt mål for ANSA og for Norge å ha en viss mengde nordmenn som studerte i utlandet. Det var en dramatisk endring i organisasjonen og et stort skritt i retning de synspunkter organisasjonen i dag innehar.

1970-tallet var også en tid hvor utenlandsstudentene opplevde et tilbakefall i den økonomiske likestillingen i flere land. Dette skjedde på grunn av en økning i studiekostnader, særlig i Storbritannia. Aftenposten skrev i 1978 om den «desperate situasjonen» norske studenter sto overfor da skolepengene ble økt fra omtrent 7000 kroner i året, til 25000 kroner, eller 50000 for medisinstudenter. En dramatisk situasjon som ga ANSA mye nytt å arbeide med. Det var også på midten av 1970-tallet at ANSAs president ble heltidsansatt og det politiske arbeidet ble prioritert i større grad. ANSA var også meget engasjert i å bedre forholdene for de utenlandske studentene i Norge i denne perioden.

1980-tallet: Oppturer og nedturer

Dette var et tiår som skulle bli preget av viktige seire og tilbakeslag. Kristina Landsverk, president 1980-81, fortalte til ANSAnytt i 1991 om hvordan det ble foreslått av regjeringen at studielånsrenten skulle begynne å løpe i studietiden, noe som heldigvis ble avverget. Det endte derimot med at renten ble økt med 1%. Det var også en heftig diskutert sak i denne perioden om norske bedrifter skulle kjøpe studieplasser i utlandet for ingeniørfag, en diskusjon som ANSA var aktivt involvert i. Høsten 1980 fikk ANSA gjennomslag for en 25 år gammel kampsak da skolegebyrstipendet ble økt kraftig. I 1983 konkluderte Stortingsmelding nr. 12 med at utenlandsstudenter er en nødvendig og verdifull impuls for Norge. Dette kan karakteriseres som en vendepunkt som gjorde utenlandsstudentene mer akseptert og til en naturlig del av en pågående internasjonaliseringsprosess. Tidlig 1980-tallet var også en periode hvor ANSA gjennomgikk en omorganisering som resulterte i at Sentralstyret ble erstattet av Hovedstyret og et arbeidsutvalg.

1990-tallet: Organisatorisk satsning

På tidlig 1990-tall ble det innført en satsning på organisasjonen ANSA i sin helhet. Hans Holter Sørensen, president i 1991, kunne fortelle at ANSA hadde utvidet sin kapasitet med bevilgning til en informasjonsmedarbeider til. ANSA jobbet også på dette tidspunkt for at ansatte skulle bli i organisasjonen lenger for å skape mer kontinuitet. ANSA gikk også inn for at gebyrstipendet (skolepengestipend) skulle økes til 75% av skolepengene. I denne perioden uttalte også Lånekassen seg om ANSA og sa at ANSA er å betrakte som Norges primære informasjonssenter for studier i utlandet. En velfortjent og viktig anerkjennelse for ANSA.

2000-tallet: Utlandet for alle!

Når vi beveger oss inn i 2000-tallet er støtte til skolepenger og tilgjengeliggjøring av utenlandsstudier for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, i fokus. Geografisk og faglig spredning får også mye oppmerksomhet. ANSA-president i 2005 Mari Roalsø Sirevåg gikk hardt ut mot at myndighetene ønsket flere norske studenter i ikke-engelskspråklige land samtidig som de kuttet støtte til første studieår i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika for bachelor-studenter. På midten av 2000-tallet fikk man også etablert et nytt medlemsgode, ANSA Pluss, som var en bankløsning for utenlandsstudenter. I 2006 gikk daværende president, Rasmus Myklebust, hardt ut mot den manglende støtten for Freshman-støtte i USA. Han skrev i tillegg at mye nå tydet på at denne praksisen nå sto for fall, men det viste seg at det skulle gå nesten et helt tiår til før dette ble en realitet, noe mange av dagens ANSAere kjenner godt til.

2010-tallet: Veien videre? Fremgang og utfordringer

Dette er et tiår som dagens ANSAere er kjent med og som har inneholdt noen flotte seire for vår organisasjon. Endelig ble Freshman-støtte for USA gjeninnført etter en nesten 30 år lang kamp som kulminerte i #YesWeCandy-kampanjen som ble satt i gang av president Henriette N. Thommessen. ANSA jobber også intensivt for å sette internasjonal kompetanse på agendaen i Norge, noe som har kjennetegnet mye av den første delen 2010-tallet. ANSA har i denne perioden også fått ny logo og gjennomgått en kraftig oppdatering av nettside og medlemsdatabase, hvilket medlemmene kan nyte godt av.
Det har altså vært mange seire opp igjennom våre 60 år, men det er så mye igjen å kjempe for som for eksempel økt skolepengestipend. Det blir umåtelig spennende å følge organisasjonen inn i sitt 60 år og forhåpentligvis også de neste 60.

2016 er året for å feire ANSAs 60 år og vil fylles med ANSAs rike historie. Følg med på ANSA.no/60!