Noen kjappe til den nye landslederen:

Favorittuttrykk på afrikaans?

- Mitt favorittuttrykk ble ganske enkelt ”Lekker man”, som betyr det du tror: Lekker, mann. De fleste afrikaanstalende finner det humoristisk, når en avslutter eller gir feedback med denne kommentaren.

Favorittstedet ditt i Sør-Afrika?
- Favorittstedet er en av de 160 vingårdene som ligger i området. Her kan en sitte ved roten til druebuskene, se utover det fantastiske landskapet og drikke en kortreist og fantastisk vin.

Din favorittperson – kjent eller historisk – fra Sør-Afrika?
- Jeg lar meg ikke alltid fascinere av storheter, hverken historiske eller nålevende. Jeg har ofte en stor fasinasjon for de enkeltindividene som jobber eller lever innen svært krevende områder, både i utviklingsland og hjemme. For endringens skyld, er det ikke lederen i et samfunn, men hvert enkelt individ, som gjør mer en det som kreves av dem, for å skape endringer og dra lasset for andre.

Hva ville du gjort dersom du var diktator for en dag?
- Som diktator er det nok mange ting jeg ville gjort, spesielt i Sør-Afrika. Men, det er nok en stor fare for at en ville gjort vondt verre, selv om det var med de beste intensjoner. På den måten har jeg heller tro på den veien samfunnet som helhet går i dag. Selv om det er to steg frem og ett tilbake, går det sakte men sikkert frem.

Hvem ville du donert én million kroner til – og hvorfor?
- Jeg har vært medlem i “Lions International”, gjennom studentvingen “Lions Club Bergen Student”. Jeg har fått stor respekt for arbeidet de gjør, og ville derfor gitt pengene til et av deres prosjekter, som heter ”Det er mitt valg”.

Landsmøtet i Sør-Afrika mars 2011. Cape Town University i bakgrunnen.

Neste land ut: ANSA Sør-Afrika har valgt Øyvind Johnsen som ny leder

Øyvind Johnsen fra Bergen er valgt til ny leder for ANSA Sør-Afrika. Øyvind er 28 år og tar en mastergrad i internasjonale relasjoner ved Stellenbosch University. Øyvind har tidligere studert i Bergen, og fikk litt av et kultursjokk da han flyttet til det tidligere rasedelte Sør-Afrika.

Hvorfor dro du til Sør-Afrika for å ta utdanning?

- Jeg har stor interesse for politikk generelt, og jeg er spesielt interessert i afrikansk politikk og samfunnsspørsmål. Siden jeg ønsket å studere i utlandet, var jeg svært fornøyd med et tilbud om å ta en mastergrad ved Stellenbosch University. Mastergraden er et samarbeidsprogram mellom Bjørknes Høyskole, Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) og Stellenbosch University.

- Første semesteret foregår i Oslo, og resten av graden tas i Stellenbosch. Denne graden er en unik sjanse til å få de beste forelesere på fagfeltet i Norge, et internasjonalt klasserom med mangfoldige nasjoner representert, og språk. Læringskurven har vært unik, for å si det mildt – både faglig, kulturelt, språklig og ikke minst personlig.

Hva var det første du gjorde da du kom til Sør-Afrika?
- Første dag hadde jeg ikke mat eller lignende hjemme, så jeg gikk på en café i byen. Like etter jeg hadde satt meg ned med et glass vin og en bok, satte tre jenter fra Trøndelag seg på nabobordet. Etter en liten stund gikk jeg videre og satte meg på en café som tilhørte et hotell. Etter et halvt glass vin, viste det seg at halve byen var på ”Ten Sing”, og alle var fullstendig i transe av sang og prisgivning. Surrealistisk, og en anelse ”hvor har jeg kommet?” Konklusjonen var: her er det mange turister fra hele verden, og de som bor her er svært religiøse.

Hva lærer du i Sør-Afrika som du ikke ville lært hjemme i Norge?
- Innen min utdanning og interessefelt, kunne det ikke vært en bedre plass å være enn i Sør-Afrika. Her finnes alle verdens kulturer og språk. Nasjonen er i konstant endring, og særlig etter apartheidens fall i 1994. I dag er Sør-Afrika et maktsentrum i regionen, og på god vei inn i det globale markedet gjennom sitt nylige medlemskap i BRIC+S (Brasil, Russland, India og Kina, pluss Sør-Afrika). Men samtidig som Sør-Afrika fosser frem som en politisk og økonomisk makt, er det fortsatt store utfordringer som en kan ta og føle på.

Hva er de største forskjellene ved å studere i Sør-Afrika kontra i Norge?
- Jeg ville ikke ha omtalt Sør-Afrika som en regnbuenasjon, men heller som kontrastenes land. Arven etter apartheid er fortsatt sterk, både mellom fargede og hvite, men også mellom fattig og rik. På verdensbasis er Sør-Afrika den nasjonen med mest ulikhet blant sin befolkning. Dette kommer klart til uttrykk i Stellenbosch, hvor jeg bor. Her er det cirka 120.000 mennesker, som lever i det som omtales som det siste ”Afrikaans stronghold”. Byen, som er en studentby, har et sentrum med hvite mennesker som nyter livet med flotte biler, et flust av gourmetrestauranter, vinbarer og uendelige flotte bygninger med arv tilbake til Nederlenderne sin dominansperiode.

- Rundt byen, derimot, er det såkalte ”townships” – eller som den søte, hvite servitøren sa: “uformelle bosetninger”. Periferien består av små hus i mur og bølgeblikk, tett-i-tett. I dette konservative småsamfunnet er det bare kirken som er et felles samlingspunkt mellom de ulike grupperingene. For en nordmann er det hele relativt surrealistisk, med en anelse bismak da en selv sitter i sentrum og nyter det gode liv. En slik hverdag vil jeg anta er vanskelig å få oppleve andre steder, og spesielt i Norge.

- Jeg er svært takknemlig for å kunne oppleve Sør-Afrika. For å si det på en annen måte, så lærer jeg like mye om meg selv og hvor jeg kommer fra, som det jeg lærer om de jeg møter og hvor de kommer fra. Her er det i pose og sekk.

Hva ser du frem til i det kommende året som leder for ANSA Sør-Afrika?
- Gjennom ANSA møter man mange flotte opplevelser og utfordringer på veien. Spesielt dette året tror jeg mange har fått en spesiell opplevelse av ANSA sitt virke og strategiske posisjon, gjennom beredskapsarbeidet i kjølvannet av naturkatastrofene og krisene i blant annet Australia, Japan og Egypt.

- ANSA Sør-Afrika har kun eksistert i 5 år, og har nå begynt å konsolideres. Fjorårets styre klarte for første gang å samle et fulltallig styre og gjennomførte et solid program gjennom året. Som leder for det kommende styret er det med stor glede og engasjement å kunne videreføre det arbeidet som er lagt hittil, og tilføre nye elementer. Årets styre består av seks høyt kompetente personer, med bred organisatorisk og faglig bakgrunn. Vi har foreløpig et ambisiøst ønske om å etablere et godt samarbeid med alle norske studenter i landet, den norske ambassaden og andre norske interesseorganisasjoner, og gjennom et slikt samarbeid legge en solid plattform for sikkerhet, kunnskap og trivsel for våre medlemmer. Det er et stykke igjen før vi kan si at målet er oppfylt, men vi vil jobbe hardt gjennom året for å nå våre mål.

Sist endret: 09.01.2012 08:58 Skriv ut