I DN 16. september kritiserer UiO-professor Janne Haaland Matlary professorkollega Bernt Hagtvet for å mangle faktagrunnlag for kritikken han retter mot kvalitetsreformen. Selv mener hun at høyere utdanning i Norge har blitt bedre etter omlegging til bachelor- og mastergrader, et system hun fremhever at vi har hentet fra USA. En vesensforskjell på gradssystemet i USA og Norge er imidlertid at en amerikansk bachelorgrad er fireårig, ikke treårig. Matlary dysser ned dette poenget med at ”freshmanåret ved amerikanske college tilsvarer vårt siste år på videregående”. Med dette utsagnet er hun selv på tynn is.
Akademisk spesialisering
Middlebury College er en av USAs aller beste liberal arts-skoler. Her får førsteårsstudentene undervisning i fag som ”Science in a Gendered World”, ”The Philosophy of Human Rights”, ”Anthropology and Climate Change” og “Rewriting Shakespeare”. Dette er eksempler på forberedende universitetsfag som førsteårsstudenter i USA må igjennom, og som danner et viktig grunnlag før videre akademisk spesialisering.
Misvisende
Rett nok regner norske myndigheter det første året på college eller universitet i USA for å være på nivå med det siste året av videregående skole. Det har imidlertid ingenting med innhold å gjøre, det er kun fordi det er det trettende året i utdanningsløpet. Etter Matlarys unyanserte utsagn er det derfor nødvendig å poengtere at de som begynner på høyere utdanning i USA, lærer masse de ikke visste fra før. Det blir misvisende å si at skoleårene tilsvarer hverandre.
Kristoffer Moldekleiv, president i ANSA