I 2004 valgte Utdannings og forskningsdepartementet å trekke tilbake utdanningsstøtten til første året av utdanning på bachelornivå i de fleste ikke-vestlige land. ANSA ønsker å belyse inkonsekvens i godkjenningssystemet med et eksempel.
Nedenfor følger ANSAs høringsinnlegg.
I 2004 valgte Utdannings og forskningsdepartementet å trekke tilbake utdanningsstøtten til første året av utdanning på bachelornivå i de fleste ikke-vestlige land. KUF-komiteen oppfordret i budsjettinnstillingen for 2005-2006 departementet til å revurdere ordningen og vi har oppfattet det slik at det var bred enighet i komiteen om dette. I Regjeringens forslag til stasbudsjett 2007 er motargumentet mot KUF-komiteens ønske om en reversering av godkjenningspraksis at man ikke har funnet økonomisk rom for å utvide ordningen i tråd med merknaden fra komiteen.
Vi ønsker å belyse inkonsekvens i godkjenningssystemet med et eksempel. Begrunnelsen for å trekke tilbake godkjenningen i 2004 var at første året av bachelorgraden i de omtalte landene ikke blir godkjent av NOKUT som høyere utdanning i Norge. Departementet konkluderte med at dette førsteåret er på nivå med siste året av norsk videregående skole.
Kina er et eksempel
Skolegangen i Kina 12-årig, og ikke 13-årig som i Norge. Bachelorgraden i Kina er 4-årig. Det er førsteåret av Bachelorgraden som ikke er støtteberettiget.
Til sammenligning er det interessant å se at den 3-årige bachelorgraden i Portugal godkjennes som 3 år i Norge. Dette til tross for at også Portugal har 12-årig skolegang. Nettopp 12-årig skolegang var argumentet for at norske studenter ikke får støtte til 1.-året i Kina. Nå er imidlertid argumentet at det ikke er funnet økonomisk rom.
Dette er bare ett av mange eksempler på inkonsekvens i godkjenningssystemet. Samme godkjenningssystem rammer mennesker med utdanning fra land som Japan, Brasil, Russland og Egypt, og mange flere.
Lånekassen har stilt seg bak vårt forslag til endring av regelverket som vil være i tråd med Lånekassens forsøk på å gjøre regelverket mer forståelig. Enkelt og greit:
”Hvis graden gir uttelling i Norge skal hele graden være støtteberettiget.”
Man bør stille seg spørsmålet, hvilke konsekvenser den manglende støtten til Bachelorgrader i landene utenfor Europa, Nord-Amerika og Australia har for det norske samfunnet?
§ Færre norske studenter tar ikke lenger utdanning i land utenfor Europa, Nord-Amerika og Australia. Før støtten ble kuttet i 2004 var det rundt 100 unge norske mennesker på utdanning i ikke- vestlige land. Det er et lavt tall, og desto viktigere er det at de få som ønsker ikke hindres fra å hente kompetanse fra disse landene!
§ Det er veldig synd at et inkonsekvent godkjenningssystem skal ha konsekvenser for hvor attraktivt det er å søke jobb i Norge med utenlandsk utdanning. Folk med fullverdig utdanning, for eksempel fra Japan, får ikke utdanningen sin godkjent i Norge. Resultatet er høyst overkvalifiserte renholdsassistenter. Godkjenningsordningen bidrar ikke til konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet i Norge.
Gevinsten av en slik investering på 380 000 kroner er formidabel.
§ Etter 4 år i land utenfor Europa, Nord-Amerika og Australia tilegner studentene seg, i tillegg til faglig kompetanse, en alternativ måte å se ting på/sakstilnærming. Dette anser vi som viktige kontraster til hva som undervises på norske universiteter og høgskoler.
§ I tillegg lærer norske studenter som studerer i ikke-vestlige land å forstå kulturer som er i minoritet i Norge og bidrar til forståelse for minoriteter sin situasjon i Norge.