Pressemelding ANSA
6. desember 2006
Djupedal ønsker økt studentmobilitet
Kunnskapsminister Øystein Djupedal inviterte i dag politikere, embetsverket, representanter fra interesseorganisasjoner og universiteter og høyskoler til seminar om støtteordninger for studenter som vil ta utdanning i utlandet. Statsråden innleder med at han ønsker seg flere studenter til ikke-vestlige land. President i utenlandsstudentenes interesseorganisasjon, Christian Myrstad var tilstede og mener at hvis dette er statsrådens mål, må finansieringsordningene endres.
- Regjeringen har et uttalt mål om økt studentmobilitet. Hvis målet skal nåes, må finansierings- og godkjenningsordningene legge til rette for dette, poengterte Myrstad. Han la til at også gjeldsbelastningen totalt ikke skal være større for en utenlandsstudent enn for en som har tatt et tilsvarende studium i Norge. ANSA har heller ingenting i mot at studenter ved skoler med skolepenger i Norge skal få støtte. – Det som er viktig er at man kommer frem til en god metode for å finne ut hvilke læresteder som har den kvaliteten man ønsker og som dermed bør være støtteberettiget, uavhengig at adresse, uttalte Myrstad.
Per i dag støttes ikke første året av en bachelorgrad i ikke-vestlige land og USA. Førsteåret i USA har ikke vært støttet siden 1985, mens støtten til førsteåret i ikke-vestlige land ble fjernet i 2004. Grunnen var at norske myndigheter mener at kvaliteten på utdanningen i disse landene ikke holder mål.
- Dersom norske myndigheter mener at første året på asiatiske toppskoler eller universiteter i det landet som ansees for å ha verdens beste system for høyere utdanning, nemlig USA, ikke er godt nok, må de stikke fingeren i jorda, hevder ANSA-presidenten og fikk støtte av Akademikerne og NHO, som også la frem tall om at den største økonomiske veksten per i dag finner sted i Kina.
Forskningsavtaler – for syns skyld?
Norge har nylig undertegnet en forskningsavtale med India og senest forrige uke oppfordret Statsminister Stoltenberg flere russiske studenter til å komme til Norge.
- Dette er underlig, mener Myrstad. Regjeringen ønsker økt utdanningssamarbeid med land hvor de ikke anerkjenner utdanningen som god nok.
Mer stipend må til
Etter finansieringsendringene i utdanningsstøtten i 2004 har de offentlige bevilgningene til utenlandsstudentene gått ned. Per oktober 2006 var det bevilget 62 millioner kroner mindre til utenlandsstudentene over statsbudsjettet enn året før. Grunnen er at færre velger å studere i utlandet. ANSA mener at mer stipend til dekning av skolepenger vil gjøre at flere reiser ut.
- Stadig færre velger å ta en hel grad i utlandet. Det er viktig at
sentrale spørsmål om finansiering av utenlandsstudier blir adressert og gjort noe med nå før tallene synker ytterligere, forklarer Myrstad.
- Dersom norske myndigheter ønsker å få flere nordmenn til å ta en bachelor- eller mastergrad i utlandet er ikke dagens finansieringssystem veien å gå. I land hvor man betaler skolepenger får de norske studentene altfor lite stipend til å dekke skolepengene. Studielånet blir for stort sammenlignet med offentlig utdanning i Norge, sier Myrstad.
ANSA håper dagens fagseminar skal bidra til enighet om hva som skal være kravene for at en utdanning skal være støtteberettiget. – Vi bør omme til enighet om at kvalitet skal være det utslagsgivende for om en utdanning er godkjent, og at ansvaret for å definere hva som er riktig utdanning er et valg forbeholdt den enkelte.
Fakta om saken
- I 2004 ble støtteordningene fra Lånekassen for utenlandsstudenter endret.
- Det gamle gebyrstipendet på 52 320 kroner ble erstattet med delvis lån og delvis stipend.
- Før 2004 var det kun visse fag man fikk støtte til å studere i utlandet.
- Etter 2004 fikk man støtte til å studere alle fag i utlandet, men til gjengjeld ble andelen lån til dekning av skolepenger høyere.
- Støtte til første året av en bachelorgrad i ikke-vestlige land ble også fjernet.