Hva innebærer medisinstudiet?
Å studere medisin er å studere mennesket som biologisk, sosiologisk og psykisk individ. Du studerer blant annet anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. Du behandler daglig etiske problemstillinger og blir øvet i å takle situasjoner du må håndtere som lege.
Aktuelle land
Lånekassen gir støtte til medisinutdanning i EU/EØS, USA, Canada og Australia, men noen land er mer aktuelle enn andre. De fleste studerer i Sentral-Europa fordi det her finnes mange studieplasser. Undervisningen er på engelsk og dermed godt tilpasset internasjonale studenter. Mange ønsker seg til Storbritannia og Danmark, men her er det langt færre plasser å søke på og færre kommer inn.
Medisinstudiet kan være lagt opp noe forskjellig fra land til land. I EU/EØS er det vanlig med en 2- eller 3-årig preklinisk del hvor du har mye teori og det er varierende hvor mye praksis du har i denne tiden. Etter preklinisk følger klinisk del som i de fleste tilfeller er 3-årig. Under klinisk del har du mye praksis. I Canada og USA er utdanningen todelt, der du først tar en 3- eller 4-årig bachelor i realfag og deretter starter på medisinutdanningen som er normert til 4 år. Kun de beste studentene går videre fra bachelornivå til medisinutdanningen. I Australia finner du to typer medisinutdanninger, den ene etter modell fra USA/Canada, den andre følger den europeiske modellen med et fem-seksårig løp. Det er svært få nordmenn som tar medisin i Australia, USA og Canada.
Godkjenning
For å kunne jobbe som lege i Norge, trenger du autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Utdanning fra EU/EØS regnes etter EUs sektordirektiv for leger, for å være sidestilt med norsk medisinutdanning. Har du utdanningen din fra land utenfor EU/EØS må du ta en eksamen, OSCE-test, arrangert av Universitetet i Oslo. Din utdanning må være faglig jevngod med den norske medisinutdanningen, før du kan søke om turnusplass og autorisasjon. For å kunne søke autorisasjon, må du ha gjennomført praksis eller turnus, enten i Norge eller i et annet land. De fleste som planlegger å jobbe i Norge tar turnus i Norge, slik at de kommer inn i det norske systemet raskest mulig.
Jobbmuligheter
De fleste leger vil som oftest arbeide klinisk, for eksempel i allmennpraksis, privat spesialistpraksis, på sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Noen velger administrative jobber i for eksempel i Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn eller helsevesenet for øvrig. Noen ønsker også å jobbe utenlands og i organisasjoner som Leger uten grenser.
Den norske legeforeningen og Norsk medisinstudentforening
Den norske legeforeningen er interesseorganisasjonen for medisinstudenter og ferdig utdannete leger. De kan gi deg rådgivning, juridisk bistand, tips om etterutdanning og spesialisering, samt en rekke medlemsgoder.
Senraleuropeisk Samarbeidsgruppe
Sentraleuropeisk Samarbeidsgruppe (SESA), har laget faktakort som inneholder informasjon om alt fra skolepenger til strykprosent på tretten universiteter i Sentraleuropeiske studieland samt tre norske.
Norsk medisinstudentforening