Erfarne hodejegere avdekker nøkkelen til suksess for utenlandsstudenter som er på jakt etter drømmejobben: Karriereforum AS er et konsulentselskap med fokus på headhunting og rekruttering av rett kompetanse. ANSA Alumni møtte partnere Wenche Petlund og Geir Lynne på deres kontor i Oslo.
Hvilke feller bør utenlandsstudenter unngå når de skal inn på det norske arbeidsmarkedet?
Wenche Petlund: Ikke anta at den som sitter på andre siden av bordet automatisk forstår hva du har gjort i utlandet fordi det står på CVen. Samme angår titler, legg gjerne på en ekstra forklaring.
Geir Lynne: De fleste kjenner skolene her hjemme, og vet hva de står for. Dere har en opplysningsplikt overfor utenlandske skoler.
WP: Jeg har opplevd folk som har fokusert mer på at de har vært i utlandet, enn hva de har gjort der. Utenlandserfaring er ikke en erfaring hvis den ikke er verdt noe.
GL: Har du vært utenlands, begrenses nettverket hjemme med mindre du er flink nok til å forbedre deg underveis. Det er også viktig å ha nærhet til noe jobbmessig underveis, det å gjøre noe parallelt under studietiden.
Hvordan skiller utenlandsstudentene seg fra andre norske søkerne?
GL: I utgangspunktet ser man likt på det. Når bedriftene leter etter folk, er de åpne. Det er ingen som sier at de preferer den ene over den andre grunnet studieland.
WP: Hvis du har tenkt deg hjem, og hvis det er en sikker beslutning, så burde du søke fra en norsk postadresse. Vær fleksibel og kom til de intervjuene som blir foreslått.
GL: Utfordringen er at når folk søker fra utlandet hvis de fortsatt er bosatt der, kan det være et handikap. Det gjelder ikke bare utlandet – det blir samme hvis du bor i Alta og søker på stillinger i Oslo. Du kan bli satt til side fordi arbeidsgiveren tenker at det blir for mye styr. Som kandidat må man legge tidlig frem at man er veldig tilgjengelig.
WP: Vi som et hodejegerselskap er mer åpne enn et selskap som søker direkte ut i markedet. Det er smart å ta kontakt med oss, vi plasserer utenfor ”firkanten”. Jeg tror et rekrutteringsselskap kan være med å åpne dørene for Norge i denne settingen.
GL: Fordelen med et rekrutteringsselskap er at vi støtter folk. Bedriftene, uansett stor eller liten, stoler på et rekrutteringsselskapet som sier: ”her har vi en meget bra kandidat”. Det er en tillitsgreie. Når rekrutteringsselskapet sier dette, er det verdt å hilse på denne kandidaten. Det har sine klare fordeler: vi ansetter jo hele tiden mennesker. Bedrifter som ikke ansetter like ofte, blir mer uerfarne, og kanskje ”safer” igjen: ”Han kjente ikke den skolen i utlandet, visste ikke nok om den, da tok han en fra BI for det var mye greiere - har hørt om den, der har jeg gått sjøl.”
Én ting er studiene og balasten man har erfaringsmessig, men personlighet teller også.
For å sette det på spissen: Når du tar utenlandsstudier og hopper uti noe ukjent, viser det deg som type, at du tør å ta steget ute i den store verden, at du tør å gjøre mer utradisjonelle ting enn den vanlige BI studenten, ”saferne”.
Hva ser rekruttere på som positivt med studieerfaring fra utlandet?
GL: Når man skal ranke folk opp mot hverandre på generelt grunnlag, er det å ha gjort et studie i utlandet et pluss, uavhengig av hvilket studie og oppnådde karakterer.
Hva er det viktigste for utenlandsstudentene når de skal søke jobb ved hjemkomst? WP: Grunngi HVORFOR du har valgt å studere i utlandet.
GL: Forbered deg i forkant – du er tross alt utenfor den arenaen du skal inn på. Markedsfør deg selv. Hvis du er god på det, kan du vinne mye. Hvis du ikke klarer å selge din skole- og jobberfaring, hjelper det lite hvor mye flott du har gjort. Vi velger mange basert på personlighet.
WP: Det henleder igjen til dette å linke seg opp mot tilsvarende norske bedrifter – å finne ut, hvis du ikke vet det fra før av - om bedriften gjør business med norske bedrifter, og/eller har søsterselskap etc. i Norge. Da får man lettere en fot innenfor.
Man må ha et forhold til hva som står på visittkortet: Man vet ikke alltid hva utenlandske titler betyr: den kan tilsi et annet nivå hvor du kommer fra, enn hva en tilsvarende tittel betyr i Norge.
Hvis man kommer rett fra studiet, ser man på karakterene. Det er ikke lett å vite hvor man skal plassere dem på den norske karakterskalaen. Hvis mulig, konverter karakterer til et norsk system [selv om bokstavkarakter har blitt standard her, red.].
Hvilke utenlandsstudenter er mest ettertraktet med tanke på studiested?
WP: Med dagens markedssituasjon, og med yrkeserfaring, blir ikke studiested tillagt så stor betydning. Har man vært gjennom en Ivy League utdannelse, har man fått med seg en del andre ting enn selve fagrekken - den gir forståeligvis mer enn den norske. Flere og flere norske ledere har også utdannelse fra utlandet. De anerkjenner det de har gjort selv, noe som gir [utenlandsstudentene] en lettere vei inn.
GL: Ha en rød tråd, en kurs: hvorfor du har valgt det universitet, det landet og hva er retningen etterpå? Hvis det finnes en rød tråd i valget [uansett universitet/land], og man klarer å forankre hvorfor man tok det studiet - fordi det ledet til det neste skrittet man tar - har det vel så mye å si. De som skal ansette blir frustrert av ”tilfeldighets-prinsippet” (”det var så fine blomster der nede”). Det må ligge motivasjon og drive bak, både i skole- og jobbsituasjon. Det er ikke godt nok hold i argumentet hvis du ikke kan forankre det ordentlig.
Hvilke råd og tips har du til utenlandsstudentene som skal inn på det norske arbeidsmarkedet?
GL: Kontinuerlig hold deg oppdatert om hva som skjer parallelt i Norge. Miljøene er mindre, og man må oppsøke dem [miljøene] på eget initiativ. Du må være PÅ[gående, red.], det nytter ikke å stå bakerst i køen. Meld din ankomst! Ta kontakt med profesjonelle aktører og få innsikt, enten det gjelder rene headhunterselskaper eller vikarvirksomhet. Man må jobbe litt fordi det er stor jungel av aktører. Veldig mange av bedriftene har blitt moderne med databaser og CV strukturer. Slik kan man tilrettelegge søkingen helt uavhengig tilstedeværelse.
WP: Gjør research fra utlandet på hvilke selskaper i vår bransje som fremstår som seriøse. Mange har bredde, men ingen spissing. Avgjør hvilke rekrutterings-selskaper som jobber på hvilke nivå.
Ta med den kreativiteten hjem, og prøv! Det er viktig at vi i dette faget også er oppmerksomme på at det finnes folk i utlandet som vil hentes hjem osv.
Hvordan bør man tilrettelegge sin internasjonale kompetanse for det norske arbeidsmarkedet?
GL: Belyse, plukke frem salgsargumenter på hvorfor man har studert utenlands fremfor å studere i Norge. Hvilke fordeler man mener å ha fått med seg.
WP: Være bevisst på hvilke nett det selskapet man har jobbet for i utlandet, har mot Skandinavia. Referansepunkter gir noe å peke på i intervjuene, hva man kan bevise og legge opp i mot i Norge. Man bør vite hvilken bransje og hvilke selskaper som er konkurrenter; det er en analyse man bør gjøre uansett.
GL: Ha en viss peiling på markedsmekanismen, og på hva som skjer i Norge parallelt. Finnes det noe lignende i Norge? Om du ikke aner, har du ikke orientert deg godt nok. Bedrifter trenger også folk som vil være på flyttefot; og folk som har vært utenlands er vant til det. Dermed har de et nettverk til det landet de skal til.
Norge er mer ”potitt” når det gjelder internships: Selv om vi blir hindret av lover og regler [kan ikke ta ulønnet arbeid red.], har ikke folk rett innstilling. Det er annerledes i utlandet: man tenker mer på å bygge langsiktig, her er det mer ”vi skal leve i dag”. Faren er at folk ikke satser godt nok; de tenker ikke investeringsmessig. Tenk at dette er plattformen, starten!
Avslutning
GL: Vår oppfordring avslutningsvis må være at studentene (både innen- og utenlands) blir flinkere til å melde sin ankomst: Vi merker at pågangen ikke er så stor fra studentene til rekrutteringsselskaper. Vi må få til et tettere samarbeid mellom skolene og rekrutteringsbyråene, de tiltakene er ikke ofte tilstede. Vi er veldig positive til, og opptatt av å bygge et nettverk med studenter, folk med erfaring eller uten erfaring - hele bredden.
I intervjusammenheng må studentene oftest ta initiativet og eventuelle reisekostnader på egen kappe. Være obs på at man blir invitert først senere i prosessen (av store oljeselskap o.l.) hvis man er en aktuell kandidat.
Huskeliste - Hvilke punkter er viktige å huske på for arbeidssøkere?
- Grunngi hvorfor du har valgt å studere i utlandet
- Søk fra en norsk bostedsadresse
- Ta kontakt med rekrutterings- og vikarbyråer. Registrer CV’en på web
- Forklar grundig hvilke jobber du har hatt og hva du har lært/oppnådd
- Hvis mulig, konverter karakterer til et norsk system
- Oversett utenlandske jobbtitler til norsk
- Hold deg kontinuerlig oppdatert om hva som skjer parallelt i Norge
- Vær pågående overfor de miljøene som relaterer til din fagretning
Mer informasjon om Karriereforum AS: www.karriereforum.no