For medlemmer

Praktikant i New York

Dagen starter i morgenrushet ved Times Square. T-banevogner stappfulle med dresskledde mennesker tviholdende på BlackBerry-er og caffè-latter fra Starbucks må forseres før jeg når dagslyset ved utgangen av Grand Central.

Tekst: Tore Langhelle

Jeg er sent ute. I det jeg småløper ned til 42nd street og 1st avenue, er jeg ikke klar over at nattens snøfall på fem centimeter har fått arbeidsplassen min til å erklære unntakstilstand: Alle møter er avlyst. fn har gått i hi!

Noen timer senere betrakter jeg en amerikansk «winter storm» gjennom vinduene til den norske fn-delegasjonens kontorer i 39. etasje, et steinkast unna det velkjente fn-bygget. Utsikten føles noen ganger som betaling nok for å være praktikant ved delegasjonen. Den fascinerende opplysningen fra Chrysler-bygget og andre skyskrapere som omringer oss, gjør at kveldsjobbing får en spesiell atmosfære. New York City.

Columbia University
Da jeg kom til byen for første gang sensommeren 2007, var det masterstudier ved Columbia University som lokket meg. Skolen huser normalt ikke mer enn 10–12 nordmenn. To av disse hadde sammen med meg blitt tatt opp ved fakultetet for internasjonale studier – sipa – til en toårig mastergrad i internasjonale relasjoner. Grilling og teatersport i Central Park med nye medstudenter kickstartet en fenomenal tid på sipa.

Stor arbeidsmengde og lange dager på skolen til tross, det var enkelt å være sosial samtidig som jeg studerte. Gode fag og forelsere inspirerte, men det var medstudentene mine jeg lærte mest av. Med studenter fra over 100 land ble diskusjoner i klasserommet, på Alice’s Cafe på 6th floor eller på utestedet Havana Central sjelden kjedelige og gjentakelige. Historie og kultur lærte jeg ikke av pensum, men av å lytte til Isabela fra Colombia, Takehiro fra Japan eller Emad fra Iran.

Muligheten til å studere ved en skole hvor lærerne ofte er verdenskjente forskere som Joseph Stiglitz og Jeffrey Sachs, burde få flere nordmenn interesserte. $ 20 000 i skolepenger per semester skremmer mange. Men gode muligheter til å få stipend fra både skole, Fulbright og Norge-Amerika-foreningen i tillegg til Lånekassen gjør at regnestykket ikke blir verre enn ved studier i Norge. 

Praktikant hos UNEP
Det er til enhver tid hundrevis av praktikanter ansatt i fn systemet i New York. Flere av disse er nordmenn som har søkt seg gjennom det generelle opptakssystemet. Det er likevel ikke den eneste måten å komme seg inn på. Min erfaring er at strenge regler om alder, søknadsfrister og at kandidater må være under utdanning kan tøyes og bøyes. Selv opplevde jeg at en medstudent fra sipa åpnet noen dører som ga meg tilbud om praktikantplass ved fns miljøprogram – unep – i New York. Tiden det tok fra jeg uttrykte interesse for unep til jeg skrev under arbeidskontrakten, var et par dager.

Praktikantstillinger i fn er alltid ubetalte, men Utenriksdepartementet gir økonomisk støtte til alle norske praktikanter ansatt i fn-systemet. En slik gunstig ordning er det så vidt jeg vet bare Norge som har. Mye av ansvaret mitt i unep var å dekke møter, og deretter rapportere tilbake til høyere ledelse både lokalt i New York samt hovedkvarteret i Nairobi. Andre ganger skrev jeg talepunkter til konferanser for uneps lokale ledelse. Den mest spennende tiden hadde jeg under åpningen av fn generalforsamling i september. Da flommer gatene rundt fn-bygget over av statsledere og store delegasjoner fra alle medlemsland. Under denne uken var jeg en del av et team som organiserte et statsledermøte om fns skogprosjekt un redd, hvor blant annet Jens Stoltenberg var en av talerne. 

Sist endret: 20.11.2013 01:01 Skriv ut