– Hvis noen sender e-post istedenfor en melding på Facebook, er det ofte noe mer alvorlig som er skjedd, forteller Anne Løyning. Hun har vært studentprest i Sjømannskirken de siste fire årene og opplever at stadig mer av kontakten med studenter opprettes via skjermene. – Facebook har blitt et viktig virkemiddel for å få oversikt, skape nettverk og holde kontakt med studenter. Det er en enkel måte å treffes på, sier hun. Men den egentlige jobben starter når student og prest møtes ansikt til ansikt. Studentpresten gjør mer enn å holde gudstjenester.
On the road.
Det er tidlig formiddag. 20 liter hjemmelaget vaffelrøre og norsk godteri fra Engebretsen er pakket ned i bagasjerommet. Værmeldingen lover snøstorm, men etter en morgen med tvil og tro og telefoner til lokalkjente, plotter Anne inn Sioux Falls på gps-en, og setter seg i bevegelse mot South Dakota. – Det har blitt noen mil i bil. Det er store avstander i dette landet, sier Anne som har 150 reisedøgn i året. Fem timer seinere er hun booket inn på det lokale hotellet, og har satt vaffelpressen i gang i et seminarrom i studentsenteret på Augustana College. De fleste av de vel 20 norske studentene har funnet veien til samlingen. Mens vaffelosen smyger seg inn i ettermiddagen, går praten livlig rundt bordene. De norske kjenner hverandre godt på et college med under 2000 studenter. – Mange av oss er her bare en kort periode. Vi vet at vi skal hjem, derfor vil vi ikke knytte for sterke bånd til folk her, sier Ida Silihagen (19), som er på et års utveksling. – Dessuten er det trygt å ha andre norske rundt seg.
Nye erfaringer
– Det faglige nivået er utrolig høyt. Skolen hjemme er en spøk sammenlignet med undervisningsopplegget her, svarer Christian L. Karborg (22) på spørsmål om hvordan hverdagen er annerledes enn hjemme i Norge. Både Christian og de andre understreker at det å bli kjent med en ny kultur, få nye erfaringer og språkkunnskapene de opparbeider seg er viktige ting å ta med hjem på cv-en. Men noe av det mest lærerike er å være hjemmefra. – Du lærer deg selv å kjenne 100 prosent. Du møter mange nye folk og må finne fram i et helt annerledes skolesystem enn i Norge – på et fremmed språk. Når du står der uten familien og vennene du har hjemme, møter du deg sjøl i døra. Det er lærerikt, sier Ida. I slike situasjoner kan det være nyttig å snakke med studentpresten. – De fleste har det jo bra, og folk hjelper hverandre. Men miljøet blant de norske blir tett. Dersom det skjer kjipe ting, tror jeg mange opplever at det er bra å ha en utenfra å snakke med. Studentprestene fungerer som en slags psykolog og venn på samme tid, sier Christian.
Samtalepresten
Anne har nettopp fått et kontor i hjembyen Minneapolis. Men hun er usikker på om det kommer til å bli brukt så mye. – Min jobb er å være tilstede for unge folk som er langt hjemmefra. Vi er ikke prester som sitter på et kontor og venter. Vi reiser ut og treffer studentene der de er. Mange utenlandsstudenter har en ekstremt tøff timeplan og lange dager. Da kan det være godt med en pause, sier Anne og vasker vaffelrøre av kjøkkenbenkene. Mange av studentene møter hun nettopp på vaffelkvelder, sosiale samlinger eller ansa -treff. Dette gjør det lettere å henvende seg til presten. – De fleste blir lettet når de skjønner at jeg kommer for å snakke med dem, ikke for å preke. I etterkant av samlinger som dette vet folk at de kan ta kontakt med meg, forteller Anne. Og det gjør de. På telefon. Ved neste besøk. På Facebook. Noen snakker om troen sin. Andre om alvorlige ting og kriser. De aller fleste snakker om slitsomme dager og hjemlengsel. – Jeg opplever å være et sikkerhetsnett. Studenter tar kontakt når de trenger hjelp til noe eller ønsker noen å snakke med, sier Anne. – Jeg prøver å være et medmenneske. Hovedmålet mitt er å møte studentene med respekt og tillit og gi dem en opplevelse av at de kan være akkurat den de er i møte med meg – uansett hva de selv tror på. Sjømannskirken er først og fremst kirke i verdens hverdag og det er studentprestene også i studentenes hverdag.
Ny hverdag
Stadig flere av de norske utenlandsstudentene er ute for kortere perioder enn tidligere. Antall elgradsstudenter har gått ned, mens tallet på de som er ute en kort periode, har økt kraftig. Selv om studentene er ute over en kortere periode, tar en del kontakt med studentpresten. – Noen trever i begynnelsen av oppholdet. Da er det godt å ha noen å snakke med om alt det som er nytt og ukjent, forteller Anne. Sjømannskirken har en målsetning om å komme i kontakt med alle norske studenter i utlandet. Studentprestene samarbeider med ansa , og deltar både på lokale og nasjonale arrangement. I tillegg har sjømannskirken inngått samarbeidsavtaler med læresteder i Norge som sender ut studenter på kortere utvekslingsopphold.
Alltid beredt.
Det er kveld. Anne er hjemme igjen, på vei til butikken for å handle. Telefonen ringer. Ukjent nummer. Hvem der? Anne tar telefonen og blir sittende og prate på en parkeringsplass. Lenge. En norsk mann sitter i fengsel et sted i usa, og får jevnlig besøk av Sjømannskirken. Denne gangen var det okei å bare snakke litt. Studentprestene er alltid beredt. Til å snakke. Til å hjelpe. De siste årene har både Anne og de fire andre studentprestene møtt unge som har blitt berørt av kriser, alvorlig sykdom, ulykker og dødsfall. – Vi opplever at det er bruk for oss. Når studentene har møtt oss og er blitt trygge på hvem studentpresten er, blir det lettere å ta kontakt når noe skjer. Det er derfor vi er der ute. Med vaffelrøre og smil og ønske om å være tilstede. Til de gangene det virkelig gjelder.
Tekst og foto: Kari Ulveseth, Sjømannskirken