Fakta om lærestedet:
University of Otago ligger i Dunedin, nesten helt nede på Sørøya, 5 timer fra Christchurch og 3 timer fra Queenstown. Skolen tilbyr de fleste fagretninger som kan studeres, med unntak av journalistikk. Det er for tiden ca 17000 studenter ved universitetet, og av de er 1100 internasjonale studenter, samt rundt 35 norske studenter. Disse gjør enten ett semester, to semestre, eller en hel grad. Det har blitt flere og flere som tar hele graden sin her nede. Prisnivået er lavt, og det kan være lettere å komme inn her på noen kurs - eksempelvis psykologi, medisin og fysioterapi.
Siden New Zealand ligger sør for ekvator, er semesterstart litt forskjellig fra Norge og resten av Europa. Semester 1 begynner enten den siste uken av februar eller første uken av mars, siden det varierer fra år til år. 2. semester begynner ca.10-13 juli, litt avhengig av året. Universitetet krever at søkere har bestått videregående, samt består IELTS-prøven, hvis engelskkarakteren er under 4.
Hvis du vil ta hele graden her nede, må du begynne i 1. semester. Søknadsfristen til 1. semester er 1. november, men tidligere søknader blir behandlet så fort de kommer inn. Det er derfor lurt å søke tidlig, slik at man får et forsprang på andre med samme kvalifikasjoner. En bachelorgrad er 3-årig her nede, men man kan også ta hounors slik at det blir 4 år. Man må ha gode karakterer for å gå videre. Ellers er det postgraduate-kurs på ett år, masterkurs på 2 år, eller phd. på flere år.
Kostnader/Finansiering:
Universitetet skiftet i 2000 pengevaløren skolepengen skal betales i. Det betydde en merutgift til de fleste studenter. Nå koster en Bachelor of arts 6500 US$ og en bachelor of Science koster 9000 US$. Dette er basert på 40 poeng, noe som er likt de 20 vekttallene man vanligvis tar på et år i Norge. Man fikk i skolåret 2000/2001 69100 kroner av Lånekassen. Av dette er ca 25000 lån, resten stipend. Man lever godt på det, siden viktige studentkjøp som reise og bøker er latterlig billig i forhold til Norge.
Leilighet:
Man trenger ikke å ordne leilighet før man drar, ettersom dette ofte blir dyrere og man kan lett bli misfornøyd. En god idé er å ta de første dagene som backpacker før skolen begynner, og så shoppe rundt på alle notisene som er blitt satt opp. Hvis man vil ha noe fast før man reiser, så kan man enten kontakte Park Property Service, noe som blir gjengitt på søknaden, eller Toroa International House. De to siste årene har det vært en del norske som har bodd der.
Det er mye billigere å bo her i Dunedin. Man finner de billigste leilighetene fra 700kr i måneden, til behagelige 1200kr for en fin leilighet. Noen tilbyr inventar, f.eks.Toroa, Park Property Service og andre.
Visum/Reisemåte:
Hvis man skal ta hele graden her i New Zealand, må man ta røntgenbilder av lungene, gå til en spesialoppnevnt lege for ytterligere undersøkelser og søke visum hos den New Zealandske ambassaden i Haag, utenfor Amsterdam, Nederland. Når man kontakter ambassaden, må man sende med en kopi av inntaksbrevet, kopi av legeundersøkelsene, vandelsattest og pass.
I de senere år har studenter som skal være i New Zealand for kortere perioder hoppet over prosessen i Nederland, som virkelig kan være en prosess, og istedenfor kommet her på turistvisum, og gått til Immigration New Zealand og ordnet alt etterpå. Dette tar kortere tid, men gjelder kun for studenter som skal være her i etter eller to semestre. For å kunne jobbe legalt her nede, må man ha studentvisum på mer enn 6 måneder. Man er tillatt å jobbe til og med 15 timer, men det kan fort bli et sjokk for norske studenter, siden lønningene ikke er særlig høye. Prisene er imidlertid mer behagelige.
Man MÅ ta med seg garantien fra Lånekassen, siden denne er essensiell for å ordne seg visum i New Zealand, også for de som skal fornye visumet sitt.
Det tar ca 7 dager å sende et brev fra Norge til New Zealand.
Når studenter reise nedover, reiser de ofte innom Stillehavsøyene, USA eller Asia. Det er greit å svinge innom Stillehavsøyene, dette koster ikke noe mer på de fleste jorden rundt-billettene. Ellers kan man ta en kjapp tur via Amsterdam-Singapore-Christchurch, som er den kjappeste måten å komme seg ned til Dunedin. Fra Christchurch kan man ta tog, fly eller haike. Jo tidligere man er ute, jo billigere blir det. Høysesongen er i januar, og billettene er dyrere i dette tidsrommet.
Sosialt liv
Av sportmuligheter å nevne, er alle sportsgrener representert, men naturlig geografiske omgivelser begrenser noen aktiviteter som skigåing i selve Dunedin. Men byen byr på RUGBY, det er den store sporten i New Zealand og spesielt Dunedin. Byen har bare 120000 innbyggere, men når det er rugbykamp så kommer ca 40000 tilskuere, bare for å indikere hvor opptatt de er av sporten. Av klubber og foreninger verdt å nevne, så er det Tramping klubben som kommer til minne.
Ved universitetet ligger en bygning som heter Clubs and Societies, hvor de har oversikt over alle klubber og kontaktpersoner. Når man har betalt skolepengene, og har fått id-kort, får man også gratis vekt-trening og annet fitness-utstyr på Unipol, i gåavstand fra universitetet.
Dunedin er en pulserende by. Utelivet er ungt, kanskje for ungt noen steder, men det er mye som skjer hver dag. Byen har utesteder for alle aldersgrupper, men 70% av utestedene henvender seg til et publikum fra 18 til 20.
New Zealand er et stort friluftsliv i seg selv. Dunedin er intet unntak, siden det er nært strender, fjell og vann. Noen timer unna finner man noen av de beste fotturområdene i New Zealand. Hvis man har jaktlisens hjemme, ta den med ned, siden man kan jakte på turistvisum. Det er så og si gratis å jakte her nede. Det er også veldig bra fiskemuligheter her, og man betaler ca. 300 kroner for ett år.
Jeg personlig finner New Zealandere generelt veldig høflige og vennlige,men jeg synes det er vanskelig å bli godt kjent med dem.De fleste New Zealandere har etablerte vennskapsforhold som det er vanskelig å bryte inn i. Når alt kommer til alt, er jeg veldig glad for at jeg tok steget ut og til New Zealand.
Skrevet av Kasper Verlo, student og ANSA-medlem i Dunedin