Naar man befinner seg paa den andre sida av jorda, setter man ekstra pris paa det ekte, velkjente norske. Aa finne fram flagget, synge "Ja, vi elsker..." og oppdage at det staar vaffler med TINE geitost paa bordet er som aa bli 8 aar igjen.
I Wellington, new Zealand's hovedstad, var vi saa heldige aa ha den norske ambassadoeren paa besoek. Feiringen startet med frokost paa the Royal Norwegian General Consulate fredag 15.mai. Der fik vi servert eggeroere, roeykalaks og masse deilig mat. Avsluttet med Freia melkesjokolade, akevitt og nasjonalsangen!
Paa selveste dagen, soendag 17.mai 2009 - kjoerte en liten gjeng norske studenter og en kiwi vi har adoptert her nede, opp til Norsewood for aa feire med de lokale. Norsewood er en veldig liten village, hvor nordmenn bosatte seg i 1872, da de kom til new Zealand. Nordmenn (og andre skandinaviere) hjalp til aa rive skog aa legge til rette for transport pa nordoeya.
Vi ankom Norsewood spente, og ble fulle av begeistring da vi saa hele hovedgata kledd i roadt, hvitt og blaatt. "Johannas verden" et lite tun av replika av bygninger fra boka av samme navn var som aa komme inn paa et gaardstun i bygde-Norge. Flagget ble heist og nasjonalsangen sunget av de faa som behersket norsk, i blant et vandrerhjem, et stabbur, ei stavkirke og en broenn. Paafoelgende offisiell aapning av stavkirka av ambasadoeren og en biskop, foer vi marsjerte ned hovedgata etter korpset.
Det er ingen 17.mai uten underholdning, og en flerkulturell velkomst ventet all paa den lokale barneskolen. Sang og dans paa norsk, engelsk og maori gjorde dagen spesiell for alle. Et av hoeydepunktene var vel uten tvil da vi kom inn paa skolen, og saa bordet dekt med mat. Det tok ikke lang tid foer vi zooma inn paa vafflene, rullekaka og rakfisken. Da vi oppdaget at det var TINE geitost, bloetkaka og akevitt innen rekkevidde, var vi en gjeng lykkelige nordmenn i Norsewood.
Det var utrolig goey, og ikke minst laererrikt og ta del i 17.mai-feiringen her nede. Samtidig som vi laerte litt om norsk og new zealandsk historie. fikk vi ogsaa gitt igjen litt, da de lokale med norske forfedre synes det var stort og moete norsktalende. Vi haaper norske studenter paa New Zealand vil gjoere det til en tradisjon aa delta i Norsewood-feiringen. Det er absolutt en av de mest minnerike 17.-maifeiringene vi noen gang har hatt!