Selv om våren har begynt å snike seg på i Milano i det marsmåned setter fart, rømmer skilystne og snowboardentusiastiske ANSA studenter vekk fra bymaset og opp til Italias herlige alpeområder. En blid gjeng på 14 stapper alt av bagasje, gitarer og boller inn i to Fiat kassebiler og setter kursen mot Cervinia, årets mål for den tradisjonelle skituren.
Møte med Cervinia var langt fra vårlig. I et snørike med melis dalende ned fra himmelen prøvdes det forgjeves å dytte våre kjære Fiater opp til hotellet ganske uvitende om at det lå 2 km unna. Så når endelig et par taxier fikk oss opp til heimen i mørket var mange glade. Helgen lå for våre føtter. Fredagen kom og det samme gjorde masse tåke og snø. Men skilystne som vi var bar det opp i bakkene og det ble en flott dag, med herlig kjøring, litt dårlig sikt, men med god mat og trivelige folk.
Og hva er vel en skitur uten afterski? I selskap med noen smågale, halvt nudistiske briter og etter et par øl og en burger, bar det ut i snøen for akebrettkjøring og testing av hopp med plankene på beina.
Vi hadde ønsket oss vinter og vinter vi fikk. Så mye vinter at vi ikke kom oss i bakkene på lørdag. Men snøglade studenter viste råd, og et fantastisk hopp og en lang bob-bane for akebrett ble lagd, og nesten alle testet sine hoppferdighet og modighet. Så etter et par ødelagte ski og noen knall og fall syntes alle de hadde fortjent en varm dusj og en herlig middag down town Cervina. Og jammen fikk ikke alle rista løs på rockefoten utover i de sene nattetimene.
Men ingen skitur er perfekt uten minst en dag med strålende sol og blå himmel så langt øyet kan se, så mange inntok frokosten søndagsmorgen med et stort smil om munnen etter å ha våknet opp til intet annet en ubeskrivelig flott vær. Tobleronetoppen Matterhorn lå ikke lenger innpakket i bomull. Gondol på gondol tok oss nærmere og nærmere himmelen, og smilene ble bare større og flere. Oppe på nesten 4000 m.o.h sto de fleste i lykkerus over å få kjøre ned i herlig snø, med valget om Italia og Cervinia på den ene siden og Zermatt og Sveits på den andre siden. Alpene er ubeskrivelig, hvertfall på en dag som dette. Så det var en sliten, men blid gjeng som vendte snuta sørover søndag kveld.
Så tusen takk for en kjempe flott tur, herlige minner og godt lag. På gjensyn i 2008.
Tine