Grøt er in i Milano
Det er tidlig i desember, mørket har senket seg, og Milano ligger tett i tåke. Ute suser trafikken i det daglige kaoset av stress med folk som skal hjem. Et byks unna trafikkmaskinen sør i byen ligger Fanfula, en hjemkoselig bar langs en trang kanal. Innenfra lyder muntre juletoner mens Giacomo står og vasker glass og Sara henger opp julelys. Bord er dekket på med gafler og krus. Baki lokalet har Filippo rigget til karaokeanlegget. Anende fred og ingen fare går de og gleder seg til kveldens fest.
En uke tidligere hadde noen norske studenter fra nærliggende Bocconi spurt om å få arrangere norsk julefest der. Med løfter om en trivelig liten gjeng på 40 og drikkesalg så det suste ble de tatt vel imot. Nå er det under en time til gjestene kommer og arrangørene skulle ha vært der med juledrikk og dessert.
Noen hundre meter unna på andre siden av trafikkaoset Ventiquattro Maggio deiser to av arrangørene inn i en drosje etter å ha lesset inn den siste lasten med deilig, varm gløgg. Bare gjennom litt trafikk og et par enveiskjøringer her og der så er de fremme.
Litt lenger vest står fremdeles den siste arrangøren og rører grøt i svære gryter på en stakkars, liten gasskomfyr. Kveldens gjesteliste hadde utvidet seg litt og grøt til 80 stk kunne ta noe lenger tid enn ventet. Men snart suser også han med noen venner ned på gaten og møter flere med grøt. Gjengen piler gjennom trafikken med en last kasseroller og inn i en drosje. Klokken er åtte og gjester har begynt å komme.
På lille Fanfula tar stemningen seg stadig opp med last på last av ANSA medlemmer og medbragt følge av flere nordmenn, noen svensker, og ymse andre nasjonaliteter som hadde klart å snike seg med. Et par sydlige fastslår allerede tidlig på kvelden at dette var et av de morsomste festkonseptene de hadde vært med på.
Innover det intime lokalet blir gjestene møtt av deilig gløgg og rykende varm grøt, pepperkakehus, nisseluer og dundrende julemusikk. De kjenner det er fint med litt norsk julestemning i den hektiske student. Mmmm.
Gode og mette med grøt i magen og gløgg i blodet griper omsider arrangørene i Milano-styret mic’en og kunngjør allerede et uventet stort overskudd som tilsier stor fest igjen om ikke lenge. Så tar en svenske mic’en, Filippo marracaene, og det er tide for karaoke. Det går ikke lenge før stemningen når nye høyder, snart gjaller både Andrea Bocelli og Blondie mellom veggene.
Feiringen fortsatte ut i natten med stemningen i taket før den dro videre til nachspiel i barer og hjem, noen med hyggelig besøk av statlige autoriteter, andre ikke.
Lovordene strømmet til, julestemningen var til å ta og føle på, og alle gleder seg like mye til neste ANSA-fest som til jul. Den årlige grøtfesten for de norske studentene i Milano ble en kjempesuksess!
Thomas Baade-Mathiesen