Hvordan vin egentlig blir til
(ANSAs vintur til Toscana 11.-13. april -08)
Klokken på Firenze SMN var knapt slagen fem da Tine landsleder og Silje kunne telle syv glade følgesvenner, mer eller mindre kjente fra før. Det var Daniel fra Torino, Bergljot fra Milano, Lars Martin, Maria og Bente fra Roma, Helena fra Padova og Aase fra Firenze som sammen med styret i ANSA Italia var spente på hvordan vinproduksjon egentlig gikk til. Dette og mange andre ting skulle de få svar på i løpet av denne litt spesielle helgen i april.
Første stopp var EuropCar bilutleie der Julie, Thomas og Morten ventet med to transportmidler med manuelt gir. Neste utfordring var å skaffe proviant, grillspyd og annet som var nødvendig på reisen. Som belønning for snill oppførsel i butikken fikk alle en firkløverbit hver. Veien videre gikk litt att og fram avhengig av hvem som satt bak rattet. Våre 12 glade turdeltakere møtte mangt et veivalg på sin ferd og også en vill, om enn fredet fasan. Da Torre Prima endelig åpenbarte seg mellom/gjennom sypressene, var det for mange for godt til å være sant, men etter en stund svingte også bil to inn på tunet der Giovanni ønsket dem alle hjertelig velkommen på sitt vis.
Vel inne i stua kunne våre glade venner gå i gang med grillingen, og alle hjalp til så godt de kunne. Kvinnene hakket opp grønnsaker og mennene fyrte i ilden, og så var det ikke lenge før et herremåltid sto på bordet. Anledning bød det seg også til å smake på husets egen Vernaccia, og den ble viselig tatt godt imot. Tine landsleder ble ellers glad over å møte på Ona av blå porselen, og snart kaklet de lykkelig sammen. Alle hadde de mye å snakke om og kvelden gikk så sin gang.
Til slørlett yr våknet turdeltakerne morgenen etter, ivrige etter endelig å få vite hvordan vin egentlig blir til. Med Giovanni som følgesmann tok de veien til Poggio Alloro der De Tre Brødrene hadde drevet biologisk gårdsdrift siden det glade 50-tall. Datteren i huset kunne dugelig skildre hvordan vin ble lagret, safran dyrket, dyr slaktet og innvoller fjernet. Godt hjulpet ble hun av Mannen med Støvlettene, som kunne fortelle dem mer enn de kunne ønske om mirakler og legender fra San Gimignanos historie. Etter å ha smakt umoden vin og lært forskjellen på mucca og vacca, bar det inn i spisesalen hvor et himmelsk måltid var tilberedt.
Gode og mette taslet våre venner litt senere inn i middelalderbyen med de mange tårnene, hvor de fant fresker av Ghirlandaio og Verdens Beste Is. Så var det på tide å begi seg på hjemveien, hvor nå enn den befant seg. Etter å ha stoppet innom hovedgården for å få utdelt forsyninger av viktig slag, befant de seg igjen i stua som var rikt utsmykket med det noen mente var kunst. Plutselig dukket Mannen med Støvlettene opp, og det skulle gå tre lange og tre brede før han tok med seg boken sin og gikk. Så kunne de alle nyte pasta al forno, kjøtt og en pai med noe søtt i, som Giovannis kone hadde laget til dem helt selv. Det ble en lystig vårkveld med latter og dans til norske folketoner helt til fuglene tok til å synge neste morgen.
Det var stor stemning for å ta turen til Slottet denne siste dagen, og så la vårt følge atter i vei. Men veien skulle bli tyngre enn tung, for der var svinget og bratt, og av årsaker ingen helt visste om ble samtlige rammet av en underlig syke som så ut til å skulle dem alle til livs. Etter lenger enn langt fant de fram til et kloster hvor de fikk hvile og cola light, og som betaling ga de paien som ennå var halvt igjen av og fremdeles like god. Så bar det tilbake til Firenze, og etter et par runder rundt sentrum med en bil full av aper, kom alle trygt fram til SMN der det hele hadde begynt. Der skiltes de og gikk lykkelige hvert til sitt, for nå visste de hvordan vin egentlig blir til.
Skrevet av Silje J. Eggestad