Nordmenn møter som regel ikke så mange problemer knyttet til det danske språket, hverken med hensyn til å snakke eller å skrive. Ordene man bruker er som oftest de samme og den største forskjellen i skriftspråket er ordstilling og stavemåte.
Uansett godtar de fleste skoler i Danmark at man skriver på norsk til eksamen så dette bør du ikke frykte.
Danskene er generelt sett litt dårligere til å forstå muntlig norsk enn omvendt, men dette er sjeldent et problem fordi du som nordmann hurtig lærer deg å tilpasse språket ditt slik at danskene også kan forstå.
Ordbok
Anders And - Donald Duck
Andre sal - Tredje etasje
Bøff - Biff
Brusebad - Dusj
Efterfest - Nachspiel
Fedt - Kult
Forfest - Vorspiel
Første sal - Andre etasje
Frø - Frosk
Frokost - Lunsj
Græde - Gråte
Grine - Le
Hanen - Kranen
Køer - Kuer
Lufthavn - Flyplass
Må - Kan
Måske - Kanskje
Morgenbrød - Brød/rundstykker ol.
Morgenmad - Frokost
Nederdel - Skjørt
Pebberfrugt - Paprika
Rar - Snill/grei
Skal - Må
Slik - Godteri
Snabel a - Alfakrøll
Sodavand - Brus
Stiv - Full
Stuen - Første etasje
Svært - Vanskelig
Taletidskort - Kontantkort
Tillykke - Gratulerer
Tøj - Klær
Tallene
20 - Tyve
30 - Tredve
40 - Førr
50 - Halvtreds
60 - Treds
70 - Halvfjerds
80 - Firs
90 - Halvfems
Tallsystemet er logisk bygget opp, selv om det ikke nødvendigvis høres slik ut ved første ørekast. Tallene 50, 60, 70, 80 og 90, tar utgangspunkt i snes (1 snes = 20).
Tres (tre snes) er derfor seksti og firs (fire snes) blir dermed åtti.
halvtreds vil si at man halverer det ene sneset (20+20+10=50), og er derfor femti.
Dette gjelder også for halvfjerds (20+20+20+10=70) og halvfems (20+20+20+20+10=90), som er henholdsvis sytti og nitti.