Studiestedsbeskrivelse:
Sist oppdatert i 2007 av Christine Naur Pedersen.
Beliggenhet.
Universitetet er lokalisert i sentrum av Liverpool, med de ulike avdelingene spredt ut over hele byen. Liverpool er en by med nesten 500.000 mennesker, og derfor på størrelse med Oslo.
School of Engineering ligger på den ene siden av byen, mens School of Modern Languages ligger på den andre siden. I tillegg til dette er andre deler av universitetet spredd over hele byen, som f.eks LIPA (Liverpool Institute of Performing Art), som også ligger innunder John Moores University (JMU). LIPA er omtalt for seg selv.
Fasiliteter.
JMU har litt i underkant av 20.000 studenter, og høres enormt ut. Slik er det imidlertid ikke, ettersom studenter kommer og går hele tiden i tillegg til at de er spredd ut over hele Liverpool. Det er riktignok et stort universitet, men man føler på ingen måte at man ”drukner” i mengden. JMU har moderne datalab med Ineternett tilgang over alt rundt i Universitetet. Dette inkluderer også to store bibliotek som holder oppe helt til klokken 23.00.
Som alle andre Universiteter er også dette utstyrt med en ”Students Union” som er helt og holdent for studentene på fritiden. På dagtid finner man ulike typer rådgivningstjenester her, samt kiosk, reisebyrå, treningsstudio, kafeteria. På kvelden er det to store barer/discotek som serverer både det ene og det andre til hyggelige priser. Dette er et meget populært tilbud blant studentene både i uken og i helgene. Flere dager i uken er det ulike tilbud for studentene:som quiz,karaoke og fotball sendinger for de som interesserer seg for dette. I den senere tid har LSU,som student union heter, slitt økonomisk.De har derfor måttet stenge tidligere,og har byttet endel av varene sine.Men det sies jo at denne Student union er bedre enn den påUniversity of Liverpool.
Har man lyst til å bruke fritiden til noe spesielt, så finnes det mange klubber og foreninger som man kan melde seg inn i til en rimelig penge. Noen av disse er sportslige, mens andre går på ikke-sportslige interesser. For å nevne noen av de mange klubbene, så finnes det: seiling, klatring, dykking, fallskjermhopping, svømming, ulike ballsporter og kampsporter, samt fekting, osv.
Noen klubber er relatert til bestemte land, og andre til bestemte religioner. Jeg kan i den forbindelse nevne at JMU faktisk har egen moské for muslimske studenter, og legetilbud tilgjengelig daglig.
Utdanningstilbud.
JMU har et bredt utdanningstilbud innen språkfag, kunstfag, helsefag, samt mange typer ingeniør studier med hovedtyngde innen det maritime området. Tilbudet er så variert at man må nesten besøke JMU på internett for å få den fulle oversikten. En studieoversikt kan man også få tilsendt dersom man tar kontakt med universitetet.
Antall studenter.
På JMU finner man totalt bortimot 20.000 studenter, dersom man tar med i betraktiningen alle deltids,-og studenter som er under utplassering. Av disse er ca. 2.000 internasjonale studenter, og det vil jo i praksis si at hver 10. student er fra et annet land. For tiden (1999) er vi ca. 100 nordmenn her på JMU, og hovedtyngen er nok å finne på LIPA.
Semesterinndeling.
Høstsemesteret starter vanligvis rundt den 10.september, men for de som kommer for første gang, har JMU en introduskjsonsuke før dette som man kan ta del i om man ønsker det. Her vil man bli gjort kjent med byen, universitetet, samt treffe nye venner i samme situasjon gjennom de mange sosiale arrangementene som blir satt i sving.
Opptakskrav.
Det kreves ingen språktest så vidt jeg vet, for å begynne som student ved JMU. Ellers kreves det som regel generell studiekompetanse, unntatt på visse studier hvor det kan hende at det stilles spesielle krav til fagsammensetningen (som f.eks inenfor ingeniørfagene). Noen av kunstfags-studiene har egne opptaksprøver, og man kan finne ut mer om disse ved å henvende seg til Universitetet, eller besøke JMU på Internett.
Søknadsfrister.
Den generelle søknadsfristen til JMU går ut den 15.desember året før ønsket studiestart, men i virkeligheten kan det søkes helt frem til studiestart dersom det er plass på studiet. En norsk student er som regel alltid velkommen til JMU, og foretrekkes ofte fremfor en EU student ettersom norske studenter betaler mer i skolepenger, og det er penger universitetet lever av. I tillegg er de norske studentene kjent for å prestere bra, og ta studiene mer høytidelig enn mange andre nasjonaliteter.
Søknad skal sendes via UCAS, men det kan også søkes direkte til universitetet. UCAS søknadsskjema kan fåes fra JMU eller ANSA .
Studienes varighet.
Ved JMU finner man studier av alle slags typer. Noen er kun av et års varighet, ofte i forbindelse med et utvekslingsprogram fra et annet land. Andre er toårige, og fører til graden HND. De treårige studiene fører til graden Bachelor, og videre finner man ofte muligheten til å fullføre utdannelse på Master eller Doktorgradnivå (PhD).
Kostnader/Finansiering.
Skolepenger.
Skolepenger eller ”tuition fees” varierer fra studie til studie. De aller fleste studiene koster fra £5800 i året og oppover. Et studie ved School of Engineering ligger for tiden på £6800. Nærmere beskrivelse av kostnadene ved akkurat det studiet du måtte være interessert i finner du oppdatert på JMU’s Internett sider under ”Prospective student”.
Skolepengene kan betales i avdrag dersom det er ønskelig, og det er det jo vanligvis.
Det vanlige er 4-5 avdrag, men husk at 20% av skolepengene skal betales ved innskrivning på universitetet.
Bankkonto.
De fleste bankene i Liverpool ønsker studenter velkommen, og lokker til og med med forskjellige goder for å trekke til seg studenter. Hovedtyngen av studenter i Liverpool benytter seg av Midland Bank, som har ganske gode betingelser. Her kan man velge mellom £50 i kontanter dersom man åpner en konto, eller et gratis Rail-card i tre år.
Selv om de aller fleste velger kontanter, så er nok det sistnevnte det beste tilbudet. De aller fleste studentene vil i løpet av den tiden de er i England benytte seg av tog; enten til å reise til og fra flyplass, eller for å reise og se England. Med dette kortet får man ofte gode rabatter på togbilletter, og siden tog faktisk er ganske dyrt vil dette lønne seg ganske raskt.
De fleste banker gir også en kreditt til studenter som åpner konto. Denne vil variere fra £500-750 det første året, og øke til ca. £1200 etter tre år. Dette kan kanskje høres litt skummelt ut, men kan ofte være godt og ha når semesterslutt nærmer seg og kontoen er tom.
Levekostnader.
Det å bo og leve i Liverpool er slett ikke så dyrt som andre større byer i England, og spesielt da sammenlignet med hjemme i Norge. Boutgifter ligger på mellom £ 40-60 i uken avhengig av hvilken standard og beliggenhet man ønsker. £ 50-55 er vel en god gjennomsnittspris dersom man tar med strøm og vann-avgifter.
Når det gjelder mat så er også det rimeligere enn hjemme, og man kan faktisk klare seg for £5 om dagen uten å leve ”magert”.
Klær er billigere enn hjemme og det gjelder transport også. Det nærmest kryr av såkalte ”black cab’s” i Liverpool, og det samme gjelder busser. Skal man et sted så må man sjelden vente på taxi eller buss.
Som jeg nevnte tidligere er tog ganske dyrt i England, og det kan være en veldig god investering i å kjøpe et ”Rail-card”. Dersom man ikke benyttet seg av dette tilbudet når man åpner en bankkonto, kan man kjøpe dette for ca £18 i året. Og man skal ikke kjøre mye tog før dette er inntjent.
Lånekassen.
Til finansieringen av studiene benytter de aller fleste studentene seg av Lånekassen. Og såfremt studiet er godkjent av Lånekassen vil det gis både lån og stipend. At det er godkjent vil ofte bety at studiet gir kompetanse i Norge. Er det ikke det så kan det søkes om å få Lånekassen til å vurdere studiet.
Ved JMU så er de aller fleste studiene godkjent av Lånekassen, og som student vil du her motta både lån og stipend. Størrelsen på stipendet vil ofte avhenge av studiet. De aller fleste vil motta gebyrstipend i tillegg til reise , og borteboerstipend.
Gebyrstipendet er ment til å hjelpe til med å dekke skolepengene, og utgjør pr. i dag litt i underkant av kr. 50.000 pr år. I tillegg til alle studier på Master-nivå og enkelte data og helsefag på Bachelor-nivå kan man også være så heldig og motta et tilleggs-stipend av Lånekassen. Dette stipendet er litt mindre enn gebyrstipendet, og kommer i tillegg.
For å finne ut om det studiet du lurer på er støttet av tilleggs-stipend ordningen må man ta kontakt med Lånekassen.
Slik som det er i år så mottar en vanlig student med gebyrstipend i underkant av 130.000 kroner i året, hvorav ca 46.000 kroner er lån.
Bomuligheter.
Alternativene.
Som student i Liverpool kan du velge mellom å bo det første året som student inne på et av universitetets ”halls”, eller internat som det sikkert heter på godt norsk. Eller så kan man finne seg noe på det sivile markedet. De fleste velger å bo på internat det første året inntil man finner nye venner og blir litt kjent med hvordan ting virker.
Internat.
Ved John Moores har man for tiden 1634 rom tilgjengelige, fordelt på 5 forskjellige ”Halls”. Her ligger prisene på £40-60 i uken for et rom. Det vanlige er at 4-5 rom deler bad og kjøkken, og at rommene er utstyrt med egen vaskeservant og TV uttak.
Standarden er ikke så aller verst, og sikkerheten er god. Alle disse internatene har døgnbasert vaktordning, og ingen ”uvedkommende” slipper inn uten at den inneboende skriver vedkommende inn i en logg. Man kan selvsagt få så mye besøk man bare ønsker. På disse internatene blir det også vasket en gang i uken av vaskepersonell.
De fleste av internatene er utstyrt med et vaske og strykerom, hvor man kan få gjort unna klesvasken for noen kroner. Jeg vet at denne ordningen er kjent for å ”koste litt mer enn det smaker”, og at kapasiteten er begrenset.
I skrivende stund holder John Moores på å bygge et nytt internat med 2000 rom, som skal stå ferdig til høsten 2000. Dette internatet vil ligge i nær tilknytning til School of Engineering, School of Human and Social Sciences og biblioteket.
Et viktig poeng er at alle utenlandsstudenter er garantert plass ved en av universitetets ”halls”, men at man ikke kan bo her utover det første skoleåret. Dette preger også miljøet her ved at de fleste som bor her er veldig unge (17-19 år).
Leilighet; når og hvordan?
Noen velger å finne seg en privat leilighet allerede fra første stund. Dette gjelder kanskje spesielt de som er oppe i 20 årene når de kommer til Liverpool. Uansett så er det private leilighets markedet noe de aller fleste blir nødt til møte i løpet av studietiden i Liverpool. Men det er slett ikke så ille som det høres.
I samarbeid med University of Liverpool og Hope University, har JMU et felles kontor som hjelper studenter å finne et sted og bo. Dette kontoret heter ”Liverpool Student Homes”, og man vil finne link hit fra JMU’s Internett sider.
For at private aktører skal kunne få avertere sin leilighet igjennom dette kontoret, må visse betingelser være oppfylt. Dette er en trygghet for studentene.
Det som kan sies om det private leilighets markedet er at de fleste leilighetene som er å finne, er 3-5 roms leligheter. Når vi snakker om rom i studentbolig sammenheng, så snakker vi om antall soverom. Man kan selvsagt finne seg noe alene om man vil det, men da koster det også (£75 i uken og oppover).
I jakten på bolig så er det også et par andre viktige ting man må tenke på. Liverpool er en fattig by, med mye fattigdom, og dertil hardt belastede kriminelle strøk. Ofte er det veldig billig å finne seg et sted å bo i disse strøkene, men det er noe jeg ikke vil anbefale. Bestemmer man seg likevel for å ta en leilighet i et av disse områdene, så påse at det er installert alarm der. Er det ikke det, så krev det.
I tillegg til ”Liverpool Student Homes”, kan man også finne et sted å bo i lokalavisen ”Echo”, eller ved å henvende seg til et eiendomsmeglerfirma. Her gjelder det å være forsiktig, og være kritisk til betingelser. Jeg vil også nevne at Liverpools største eiendomsmeklerfirma ”Andrew Louis Ltd”, er svartelistet av alle byens universiteter. Styr unna dette firmaet.
Ofte blir studenter tilbudt en ”retainer”(halv leie 12 uker igjennom sommeren). Dette er bra, og en betingelse man bør legge vekt på når man er på husjakt, ettersom 4-6000 kroner fort kan være spart her. Finnes ikke denne betingelsen, så kan man jo prøve å få forhandlet den inn i avtalen.
Og som student er som kjent penger spart –penger tjent.
Har man et år på internat bak seg vil det lønne seg å dra på husjakt allerede før man reiser hjem for sommeren, men gå ikke med på å betale før fra August. Ettersom de forrige som bodde der sannsynligvis også er studenter, vil leiligheten likevel stå tom over sommeren.
Skal du begynne på ditt første år i Liverpool, vil det være lurt å komme minst en uke før studiestart for å begynne jakten. Her er det viktig å få med seg at dersom du som International student takker nei til å bo på hall, så betaler JMU de første tre nettene dine i Liverpool.
Forsikring.
Forsikring er dyrt i hele Liverpool, og premien settes ut fra hvilken postkode man tilhører. I områder som Kensington kan man oppleve at premien kan være dobbelt så høy for en innboforsikring som et annet sted.
En skal også være klar over at de forsikringene som tilbys til utenlandsstudenter veldig ofte er urimelig dyre og har elendige betingelser. Dette skyldes hovedsakelig at vi som er internasjonale studenter har lange ferier hvor leiligheten står tom uten tilsyn. En innboforsikring for £2000 i innbo, som bare dekker enkeltgjenstander opp til £100, kan fort koste £60 i året. Dette er dyrt, og et alternativ få velger.
Har man en PC som man vil forsikre, så må den forsikres separat, og denne forsikringen vil koste omtrent like mye som innboforsikringen !
Et annet alternativ er å kjøpe en norsk studentforsikring. Her kjenner jeg til to ulike varianter. Gjensidige har en ”Utenlandsstudent-pakke” som inneholder innbo, ansvar, sykdom, hjemreise og reiseforsikring.
Denne pakken koster rundt 1800 kroner, men er noe billigere for ANSA medlemmer (ANSA har nå byttet til Gouda forsikring - red. anm.). Den andre varianten (som jeg selv benytter meg av) er en tilsvarende pakke hos Europeiske/Storebrand.
Denne pakken inneholder det sammen som den til Gjensidige, men har langt bedre betingelser og er rimeligere med en pris på ca. 1600 kroner. Mens Gjensidige dekker innbo for 40.000 kr, dekker Europeiske/Storebrand 60.000 kr. På ansvars delen er det over en million som skiller den bedre Europeiske/Storebrand ”pakken” fra Gjensidige.
Visum/Reisemåte.
Generellt.
Igjennom EØS avtalen er det bestemt at nordmenn ikke trenger visum for å oppholde seg i Storbritannia.. Man må derimot forsikre seg om at passet er gyldig i minst 6 måneder etter planlagt hjemreise fra studiestedet.
Jeg vil også fremheve at som nyankommet norsk student, vil JMU sørge for at du vil bli hentet på jernbanestasjonen eller flyplassen (i Manchester/Liverpool) dersom du ber om dette. Dette koster ingen ting, men det er viktig at du sender en fax til International Office på ovennevnte adresse med ankomstopplysninger, og ber om en bekreftelse på hentingen.
Papirer.
Dersom man skal jobbe ved siden av studiestedet, kan man henvende seg i passkontrollen ved innreise. Man vil da få et stempel i passet som gir en midlertidig arbeidstillatelse. Jeg vil likevel anbefale de som vurderer en jobb ved siden av studiene å få ordnet dette ved politistasjonen i Liverpool.
Ved innreise til Storbritannia skal man også ha med seg brev fra studiestedet som bekrefter studieplassen, samt bevis fra Lånekassen/ bank på at man har penger til å klare seg på egene midler.
Ved oppmøte på Universitetet bør du ta med deg to passfoto i farger, samt pass eller annen legitimasjon. Husk også papirene fra Lånekassen for sikkerhets skyld.
Og som jeg nevnte tidligere må 20% av skolepengene betales ved registreringen, så ta også med deg et VISA kort om du har det (Det er både enkelt, sikkert og raskt).
Her vil jeg komme med en advarsel. Jeg har sett flere tilfeller hvor studenter har blitt krevd for flere avdrag enn det de skal, fordi førstegangsbetalingen har falt ut av systemet. Så ta vare på kvitteringene du får!!!
Når det gjelder det sistnevnte, så har undertegnede levert inn en klage på vegne av de norske studentene ved John Moores på det vi har oppfattet som dårlig styring fra universitetes side. Dette problemet skal visstnok være løst, men nok en gang; ta vare på alle kvitteringer –det dreier seg om mye penger.
Billigste og greieste reisemåte.
Når man skal reise fra Norge til Liverpool vil det som oftest lønne seg å fly fra Gardermoen til Manchester, som ligger vel 45 minutters kjøring fra Liverpool. Jeg vet at både SAS og British Airways flyr denne strekningen pr i dag, og at British Airways er billigere enn SAS.
Er man riktig heldig kan man få seg en enveisbillett helt ned i 800 kroner. Fra Manchester Airport går det buss direkte til Liverpool hver time hele dagen, og denne turen koster £3.50
Kommer du fra Vestfoldtraktene kan du også vurdere å fly med RyanAir fra Sandefjord Lufthavn Torp til London/Stanstead. Her går det tog direkte fra flyplassen til Liverpool Lime Street Station. Togturen tar 5 timer, og vil koste deg ca. 550 kroner (£45 om du kjøper den på stedet. Kjøper du den minst 7 dager i forveien, kan du få den ned i 220 kroner (£18).
Reiser du fra vestlandet, så vet jeg at både SAS og Braathens kan ta deg til Manchester via København. Jeg mener også at Braathens flyr Flesland – Newcastle via Oslo. Togturen til Liverpool fra Newcastle tar ca. 4 timer, og koster ca £20 en vei.
Sosialt liv.
ANSA’s arrangementer.
· GONS: GONS som står for ”Games of Norwegian Scousers” er et arrangement som finner sted i Liverpool hvert år til stor glede for de norske studentene. Det hele foregår i form av et uhøytidlig lagbasert rebusløp. Det tar hele dagen og noen ganger på kryss og tvers av byen, før vi samler oss på kvelden og spiser god mat og deler ut premier.
· Norsk treff: Det arbeides i disse dager med at ANSA skal arrangere et månedlig treff for de norske studentene i Liverpool. Vi gjorde et forsøk rett før jul, og oppmøtet var bedre enn forventet (ettersom det også var midt oppe i eksamen). Planen er å ha et lite program på disse treffene, men hovedpoenget er likevel å treffes, og prate og bli kjent med hverandre..
· GAUK: GAUK er et årlig arrangement som ANSA arrangerer for alle norske studenter i Storbritannia. Det blir arrangert på et nytt sted hvert år, og er veldig populært blant de norske studentene.
Mer informasjon om ANSA’s arrangementer er å finne på Internett: http://www.ansauk.com/
Sportsmuligheter.
Ved John Moores University er det mange muligheter for deg som driver med sport. JMU har en rekke sportsklubber alene, men har også mange klubber sammen med University of Liverpool. Fotball er en selvfølge, men også flere klubber innenfor kampsport er populært blant studentene. JMU har eget treningsstudio, klatreklubb, roklubb, fekteklubb, seilklubb, svømmeklubb, og dette er bare noe av hva som finnes .
Å være medlem her koster ikke stort. De fleste medlemsavgiftene ligger på mellom £2- £25 i året.
Uteliv.
Utelivet i Liverpool er enormt, og det har sikkert byens 40.000 studenter litt av æren for. Hver dag, hele uken kan man gå ut og finne masse mennesker overalt.
John Moores University har som andre universiteter sin egen ”Students Union”, eller studentsamskipnad som det heter på godt norsk. På kveldene fylles de to store barene her seg opp av studenter, som her kan få servering til studentpriser.
Liverpool har utallige pub’er, nattklubber og discotek. Her finner man alle varianter, og noe for enhver smak. For en pint med pils må man ut med £1.40- £1,80, og ”rusbruser” ligger rundt £2. Skal du ha deg en drink, er ikke det så dyrt heller, men her kan prisene variere ganske mye.
Sjømannskirken.
Som den gamle sjøfartsbyen Liverpool er, har den også en norsk/svensk sjømannskirke. Selv om det ikke er så mange skandinaviske skip som anløper Liverpool lenger, er kirken veldig populær blant studentene. De som ikke har vært i en sjømannskirke før, kan lett forestille seg en typisk kirke. Vel, slik er det ikke.
Sjømannskirken er først og fremt et samlingssted, og innredet deretter. Her kan man se norsk TV, og lese norske aviser (tror de har ca 12 norske aviser der). I tillegg til dette kan man handle blant et lite utvalg av ”typiske” norske produkter, og få hjelp dersom man skulle møte på problemer i hverdagen.
Kirken har gode kontakter med det norske konsulatet i Liverpool, og hjelper gjerne til om det skulle være nødvendig.
Hver måned avholdes det et norsk/svensk studenttreff her, og det er populært. Foruten en glimrende anledning til å møte andre medstudenter, serveres det alltid deilige vafler med syltetøy. Sjømannskirken har også noen rom til leie, og det er et godt og rimelig alternativ dersom man skulle få foreldre på besøk. Her ligger døgnprisen på £25 inkl. frokost.
Sjømannskirken er også ansvarlig for avviklingen av Liverpool’s 17. Mai-tog.
Ettersom det bor ca. 2.500 norske i traktene rundt Liverpool, dukker det opp flere hundre mennesker for å gå i tog. Toget ledes gjennom byen med politieskorte og skaper ganske mye oppstuss på veien.
Kontakt med lokalbefolkningen.
Scousere som Liverpools innbyggere populært blir kalt (siden dialekten kalles Scouse, og er kjent for å være særdeles stygg), er veldig hyggelige mennesker. Og er du norsk, ja da er de bare enda hyggeligere mot deg . Jeg vet ikke helt om det har å gjøre med det antallet av norsk-ættede folk som bor i byen, eller om det har noe å gjøre med de gode norske fotballspillerne på byens fotballag. Kanskje begge deler? De er ofte veldig interessert i å høre om Norge, som de fleste vet pinlig lite om.
Uansett så er det bare bra å være norsk i Liverpool.