Som utenlandsstudent tilegner vi oss mange egenskaper det ikke er mulig å skaffe seg i Norge. Vi får et internasjonalt nettverk og lærer språk, noe som bidrar til å utvikle kultur- og samfunnsforståelsen. Denne kompetansen blir ofte omtalt som svært viktig ikke bare personlig men også for norske arbeidsgivere and norsk næringsliv. Utfordringen ligger bare i å profilere seg for det norske næringslivet.
Som sivilingeniørstudent på kjemilinjen ved Loughborough University like ved Nottingham har jeg hatt to muligheter to å få relevant arbeidserfaring gjennom mitt 5-årige studium. 3. året tilbrakte jeg som internship student ved et amerikansk kjemifirma i Zürich i Sveits. Det 2. semesteret av 4. året (Februar-Juni 2010) tilbrakte jeg ved SINTEF (Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning) ved NTNU i Trondheim. Jeg fikk prosjektet kun ved å sende en del e-mailer til de forskjellige avdelingene hos SINTEF og så var prossessen i gang. Selv om universitetene har en liste over mulige institusjoner man kan dra på utveksling til så er ikke det noen begrensing på at man ikke kan dra til steder som ikke er på denne listen.
Jeg arbeidet på et forskningsprosjekt i regi av SINTEF Energiforskning. Prosjektet var obligatorisk for studiet mitt og talte så mye som 40 studiepoeng. Prosjektet handlet om å redusere CO2-utslipp fra gasskraftverk ved å ta i bruk en ny type forbrenningsteknikk som foreløpig var svært lite forsket på. Det var et veldig interessant prosjekt der jeg fikk mye ansvar og det var også en stor utfordring å skulle stå foran professorer å forklare trender, problemer og uforventede resultater.
De fleste andre studiekameratene mine dro til mer eksotiske steder som New Zealand, USA, Australia, Italia, Spania og Frankrike og forstod ikke mye når jeg først fikk muligheten til å dra til varmere strøk så oppsøkte jeg trakter enda lenger nord enn der jeg opprinnelig er fra i Norge. Og her kommer vel også grunnen til at jeg synes det var viktig å skrive om erfaringen jeg tok med meg fra Trondheim. For utenom å oppleve bart, mokasiner og karsk fikk jeg med meg kontakter fra NTNU, SINTEF, Statoil, Norsk Hydro, Innovasjon Norge og Aker Solutions.
Jeg fikk også muligheten til å delta på bedriftspresentasjoner kun NTNU studenter vanligvis får delta på. Jeg var også i noen forelesninger der jeg fikk oppleve hvor heldig vi i Storbritannia er som har forelesere som enten er britiske eller har god kunnskap i engelsk. Noen av forelesningene ble holdt på norsk, eller trøndersk, selv om det satt utenlandske studenter i forelesningssalen som ikke forstod mange ord norsk! Men viktigst av alt jeg tok med meg fra oppholdet var kontakter fra norsk næringsliv. Dette vil bli svært gunstig når jeg i løpet av siste året nå skal søke på jobber i Norge.
Som nevnt kan vi utenlandsstudenter fort ende opp med å forsvare en utdanning i utlandet ved et jobbintervju fordi intervjuer ikke har nok kunnskap om enten institusjonen vi har studert ved eller landet vi har studert i. Ved å legge til SINTEF og da NTNU på CV’en har jeg skaffet meg et element som gjør at selskaper fort kan både føle seg tryggere på utdanningen samt balansere den med liknende studier i Norge. Nå kan man selvsagt si at situasjonen ikke burde være slik at norsk næringsliv ikke har nok kunnskap om utenlandske læresteder som er anerkjente internasjonalt men ikke like anerkjent i Norge, men det er en prosess vi som studenter har mindre kontroll over. Så selv om Trondheim kanskje ikke virker like eksotisk som Australia, og en spasertur langs Nidelven kan virke mindre å skrive hjem om enn en spasertur langs Manhattan Beach i California kan det være noe å vurdere når vi som utenlandsstudenter får muligheten til å ta korte utvekslingsopphold. Det er også en fin mulighet til å få mer tid med norske venner som ikke helt har forstått hvorfor vi valgte å dra ut til det store utland!
Skrevet av: Magnus Vigeland (Økonomiansvarlig i ANSA UK & Kontaktperson ved Loughborough University)