Som en del av studiene mine må jeg ha minst tre ukers praksis. Til min store overraskelse klarte jeg å hale inn premie-fisken, en ukes praksis hos BBC, nærmere bestemt BBC Nottingham (East Midlands Today, for oss lokale..) Jeg troppet opp på min første dag i slutten av juli, med sommerfugler i magen og nerver som ikke helt klarte å ta det med ro.
Juli er en helt død måned når det kommer til nyhetssaker i lokal media.
Plassert hos planleggingsdesken fikk jeg plutselig innsikt inn i hvordan et ”newsroom” fungerer. Hierarkiet er etablert etter år med erfaring om hvordan best å organisere en tv kanal. BBC er mesteren der. Jeg fikk en jobb, og det var å lete etter ”stories”, etter ”leads”, etter noe som helst, fordi jeg hadde selvfølgelig praksis i en av de roligste ukene i løpet av hele sommeren. De strevde med å finne noe jeg kunne gjøre, og jeg brukte alle mine opplærte evner til å hjelpe, men det var ikke mye vi kunne gjøre.
I løpet av dagen fant jeg derimot noe, og fikk beskjed om at jeg kunne undersøke og se hva vi kunne få ut av denne ”story-en”, så jeg gjorde nettopp det. Og det viste seg at det var en ”story” vi kunne bruke, selv om den var en veldig lett hjertet agurk-nytt type reportasje. Jeg ordnet alt, all research, all kontakt med intervju objekter og så videre ble gjort gjennom meg, og jeg fikk muligheten til å se hvordan journalisten må jobbe sammen med produsenten for å få til det ønskede programmet.
Dagen etterpå fikk jeg muligheten til å reise litt rundt i England, og satt meg på toget til Market Harborough for å møte Peter, som var journalisten jeg skulle følge hele dagen. Vi skulle filme et skoleband som hadde vunnet en tur til Kina på en internasjonal skoleband-konferanse, og de reiste til Kina dagen etter vi filmet dem. Utrolig fascinerende å se Peter jobbe, han er en såkalt ”VJ”, eller video journalist, eller en journalist som ikke er avhengig av et kamerateam osv, og som gjør all redigering selv. Et enmanns team med andre ord.
I tillegg fikk jeg mulighet til å følge opp min egen story. Etter et tips hjemmefra via tekstmelding så kikket jeg på noen norske nyhetssider og det viste seg at en ballong fra en 7-åring i Nottingham hadde havnet langt nord, og etter noen timer på telefon og slikt med Norge fant vi ut at vi ikke kunne ha med reportasjen på tv, men den gikk ut på radio.
Jeg går nå inn i mitt siste år av studiet mitt. Framtiden min er veldig usikker, etter år med finanskriser og usikre jobber på alle plan er det nesten ingen jobber igjen i media. Journalister og produsenter mister jobbene sine overalt i verden, og jeg utdanner meg til arbeidsledighet, på veldig mange måter. Som journalistikk-graduate er det vanskelig å få jobb om du ikke har mastergrad, og mastergrad koster minst 100 000 kroner til.
Det blir noen tøffe år foran meg, men journalistikkstudier i utlandet har forberedt meg bedre enn norske medielærere og forelesere kanskje vil påstå. Ja, jeg mangler norske kontakter. Hvis en allikevel ser på det store bildet har jeg gode og langvarige kunnskaper og referanser som får meg videre. Tiden vil vise om erfaringene mine kan gi meg en god framtid i norsk journalistikk, men jeg tar sjansen.
Tekst: Hanne Elise Pollack
BA (Hons) Broadcast Journalism
Nottingham Trent University