Ettersom ANSA er en slik hyggelig organisasjon hvor norske studenter på kryss og tvers av landegrenser er venner uansett hvor godt man kjenner hverandre, og hvor muligheten for å holde hverandre i hendene mens vi løper over en grønn eng og synger Sound of Music alltid er til stede, dro tre av det daværende ANSA Frankrikes styre på besøk til ANSA UK i januar. Målet var Leeds for å delta i GAUK, men siden vi likevel befant oss på britisk jord, tok vi en svipptur innom London i tillegg.
London kan uten tvil kalles et paradis, i hvert fall for kunst – og kulturelskeren Ellen og shoppingentusiasten Cecilie. For undertegnede, som var utnevnt turens nikkedukke, var det helst kaffe og scones som sto i sentrum.
Da vi ankom London og sjekket inn på hotellet, var det tid for lunsj. England er jo kjent for å være flinke på indisk mat, så vi tenkte det var en god idé. Etter en veldig detaljert veibeskrivelse fra den russiske resepsjonisten Magda, karret vi oss frem til en restaurant som visstnok hadde et veldig kjent indisk navn (som jeg for øyeblikket ikke husker). En flytur tar på, og da finnes det ikke noe mindre perfekt enn en god kald øl, og i England skal det være en pint og ikke de halvfulle glassene man får i Frankrike. Plutselig oppdaget vi at vi befant oss på en muslimsk-indisk restaurant som ikke serverte alkohol. Men maten var god!
Videre fikk vi sett musikalen ”We Will Rock You”, der man fikk kjøpt glowsticks til å vifte med under forestillingen. En ”liten” tur ut på nattklubb ble det også. Her fikk vi sett jenter i hotpants dansende på baren i noen vanvittig høye hæler, og jeg er fortsatt imponert over hvilke dansetrinn som kan utføres i slike sko. Dessuten er det veldig greit å gå ut England. Man kan danse så mye man vil, det gjør nemlig ikke noe om man bli litt svett for da er det ikke verre enn å ta en tur på toalettet, hvor det står en dame klar til å spraye deg med deodorant, hårspray og parfyme.
Til slutt bar turen videre til Leeds. Her møtte vi på resten av de norske som også skulle delta på GAUK. I tillegg fikk vi fort et sjokkmøte med den britiske kulturen. Forbi oss svinset det en blåhvit jente i en såkalt kort kjole, det vil si en kjole som dekker halve rompa og hvor resten av bakenden disser nedenfor. Dette var relativt nytt for oss frankofile, som er vant til jenter som doller seg opp for å gå på skolen, for så å kle seg ned når de går ut. Uansett, denne blåhvite dissende jenta svinset videre bort til baren, kjøpte (til vår positive overraskelse) vin. En flaske vin. Ikke noe glass. Og tutet den ned. Jeg har aldri følt med så prippen i mitt liv.
Neste kveld var ikke noe bedre. Vi nordmenn er nok veldig rare i engelske jenters øyne. Vi vet å ta på oss tjukke jakker, ullgensere og ullundertøy når det er minusgrader ute. Dette er tydeligvis ikke standarden i England, i hvert fall ikke i Leeds. Nok en gang med denne her korte kjolen, eventuelt en ”lengre” topp, høye hæler og uten noen form for ytterjakke trippet de engelske jentene ut i minusgrader klare for fest. Heldigvis bruker de Drygolin Ekstrem Oljedekkbeis som brunkrem som skal beskytte mot vær og vind.
Alt i alt var det en vellykket tur. GAUK var kjempemorsomt og veldig sosialt, så vi håper vi kan komme tilbake neste gang.
Tekst: Marianne Thorsrud